Ein ny rapport frå Utdanningsdirektoratet viser at norske private barnehagar tek imot milliardbeløp kvart år, utan å bli kika i korta. Sidan 2013 har kommunane hatt ansvar for tilsyn, men svært mange maktar ikkje å ta ansvaret.
– Det har vore vanskeleg å tolke regelverket, vedgår rådmann Ole Magnus Stensrud i Skien kommune.
I Ålesund har fire barnehagar nettopp fått varsel om at dei kan få millionkrav fordi pengane skal ha blitt brukt på høge lønningar, bilar, naust og ein kiosk. Kommunalsjef Bjørn Ivar Rødal vedgår at saka har vore svært krevjande.
– For dårleg
Tidlegare i haust varsla kunnskapsminister Henrik Asheim (H) ein gjennomgang av økonomien i dei private barnehagane.
– Det er oppsiktsvekkjande få, og det syner at det har vore for lite tilsyn med dei private barnehagane på dette området, seier han.
Dei siste åra har store barnehagekjeder fått massiv kritikk å gjere seg rike på lukrative statlege overføringar som skulle kome ungane til gode.
Berre ein kommune har fått tilbake pengar
Barnehagelova slår fast at kommunar som påviser lovbrot, kan krevje tilbake pengar frå private barnehagar.
I rapporten som blei lagt fram fredag, kjem det fram at Skedsmo er den einaste kommunen som faktisk har fått tilbakebetalt etter å ha slått fast at pengane ikkje kom ungane til gode.
– Dette viser at regelverket er veldig uklart. Det er også veldig vanskeleg å få ut tilstrekkeleg data frå barnehagane, og det er ganske høg risiko forbunde med tilsyna, seier assisterande kommunaldirektør, Gyrid Slettengen.
Under ti prosent har gjort tilsyn
I undersøkinga kjem det fram at berre 17 av 278 norske kommunar har gjennomført kontroll med pengebruken. 11 av dei har avdekka lovbrot, og åtte har kravd tilbakebetaling.
Private barnehagers landsforbund etterlyste nyleg eit statleg kontrollorgan, og meiner den nye rapporten viser at det er på høg tid.
– Vi ønskjer velkommen ein gjennomgang av reguleringane av heile sektoren, ikkje berre private barnehagar. Barnehagesektoren er avhengig av legitimitet og samfunnets tillit. I den grad styresmaktene meiner at dagens system ikkje sikrar den nødvendige tilliten, må dette på plass snarast, seier administrerande direktør Arild M. Olsen.