Her slakter de i skoletida

På skolekjøkkenet har pinnekjøttet lagt i vann i et døgn og er straks klart til å kokes.

– Bare kjenn på kjøttet. Ser dere at det er stor forskjell på det tørka kjøttet og det som har lagt i vann ett døgn? spør lærer Christin Løkke.

Kjøttet på benken og i panna er kjøtt som elevene selv har vært med på å slakte. For i undervisningsopplegget til niendeklassingene på Tingvoll barne- og ungdomsskole står slakting og tilberedning av mat fra husdyr på timeplanen.

– Først skøyt de lammet i hodet, så la de lammet på bukken og flådde det, og så tok de de ut de indre organene, forklarer Iver Stenhjem Nygård om slaktingen de var med på i høst.

Tar elevene tilbake i tid

Slaktingen skjer på museet i Tingvoll. Der får elevene høre at for hundre år siden så sendte bøndene lammene til fjells om våren, og da de kom ned igjen på høsten så ble de slaktet på grunn av mangel på fjøsplass. Elevene blir godt forberedt på hva de skal være med på.

– På den tiden var det ikke naturlig at ungdommene var med på slaktingen. De sto gjerne litt på siden og holdt seg unna akkurat den delen, og det får de lov til også når vi slakter. Det er frivillig å være med på dette, sier læreren.

– Det var mye blod

Noen av elevene innrømmer at syntes slaktingen var litt ubehagelig.

– Jeg fikk litt vond magefølelse. Det var ganske mye blod, men etter at blodet var tatt ut så var det ikke så ille, sier Samuel Falck Krokå.

Nora Meisingset valgte å stå over selve avlivingen.

– Men det var spennende å se etterpå hva som var inni dem, sier hun.

– Kontroversielt

Etter at en barnehage i Steinkjer tok med seg barna på reinslakting og la ut bilder av opplevelsen på sin Facebook-side forrige uke, strømmet reaksjonene på. Og det var også kontroversielt da skolen i Tingvoll sammen med museet og forskningssenteret Bioforsk Økologisk startet opp skoleprosjektet i 2003.

– Vi fikk litt avisskriverier om det. Men vi hadde veldig gode folk sammen med oss som var med og svarte på spørsmål, sier Løkke. Mattilsynet har de også et tett samarbeid med. De kommer på skolen og kontrollerer kjøttet.

• Les også: Å delta på reinslakting:- Gir barna en virkelighetsforståelse

Nå får læreren henvendelser fra andre skoler som vil lære og Geitmyra matkultursenter i Oslo har allerde tatt etter og startet med slakting.

– Det synes vi er veldig artig.

Blodpannekake, rull og pinnekjøtt

Elevene har brukt alle delene av dyret i forskjellige matretter de har lært å lage på skolen.

I tillegg til pinnekjøtt og lammelår har det blitt leverpostei, blodpudding, kjøttrull og blodpannekake. Smaken på blodpannekaka var det mange som stusset litt på.

– Det var det mest spennende å smake på, men det var ikke så godt, sier Lea Steinshamn.

Men nå, etter noen timer med kokkelering, er det tid for å smake på pinnekjøttet og lammelåret.

– Det blir spennende å se om vi har fått det til, sier Nora Meisingset.

Erlend Sannan testet resultatet.

– Kjempegodt. Det smaker litt krydder og kjøtt.

– Smaker det ekstra godt siden dere har laget det helt fra bunnen selv?

– Ja, svarer han smilende.