Frykter mer dyresmitte

– Bekymringen for at nedskjæringene ved veterinærinstituttet kan gå ut over beredeskapen er utbredt blant veterinærer.

Det sier Cecilie Skjengen, leder i veterinærforeningen i Møre og Romsdal.

Instituttet skal stenge en avdeling og skjærer ned flere steder. Nedtrappingen kan bety mindre kapasitet, og særlig er Skjengen bekymret for hvordan det vil påvirke svartiden for prøver tatt på både landdyr og sjødyr.

– Tar det lang tid, kan smitte spre seg før man rekker å sette i gang tiltak, sier hun.

Les også:

• Frykter for matsikkerheten i krisetider

Økt risiko

I Folland i Averøy kommune driver gårdbruker Ole Magne Stene med kjøtt- og melkeproduksjon. Han mener kuttene hos veterinærinstiuttet i verste fall kan føre til at Norge mister kontrollen med både dyr og mat som føres inn i landet.

– Risikoen for smitte i fôr og blant dyr vil kunne øke dersom vi ikke beredskapen holdes ved like, sier Stene.

Han understreker at det snart ikke er et land i verden som har så få alvorlige husdyrsykdommer som i Norge, og frykter at innsparingene kan få store konsekvenser.

– Det går an å spare seg til fattigmann, og jeg er redd det er den veien det går nå, sier gårdbrukeren.

Inntektssvikt

Veterinærinstituttets skal blant annet drive forebyggende helsearbeid, smittesporing og sykdomskontroll på dyr og fisk. I mars ble det klart at avdelingen i Tromsø legges ned.

I tillegg skal instituttet skjære ned på virksomheten i Harstad og Bergen, der det i framtiden kun skal forskes på fisk og havbruk.

Veterinær Cecilie Skjengen mener det er merkelig at kuttene kommer, siden smittepresset her i landet er økende.

– Norge har stort fokus på matsikkerhet og jobber for å være best i klassen. Da er det rart at det ikke settes av midler fra høyere hold, sier hun.

Bakteppet for kuttene er ifølge avisen Nationen økte pensjonskostnader og inntektssvikt.

Les også:

• Norge gir opp ti år gammel strid med EU

Uheldig utvikling

Lederen i veterinærforeningen i Møre og Romsdal sier veterinærinstituttet er en viktig samarbeidspartner for Mattilsynet når det gjelder beredskap opp mot smitte til mennesker.

Den meste nærliggende risikoen for smitte ligger i utvikling av MRSA, meticillinresistente gule stafylokokker, hos svin, og en mulig spredning av disse.

– Dette er typiske sykehusstafylokokker, og kan smitte mellom dyr og mennsker, forteller hun.

Skjengen trekker også frem import av dyr, særlig hunder, fra andre land som en mulig smittefare dersom man ikke følger opp og overvåker, og forteller at veterinærer har blitt anbefalt å vaksinere seg mot rabies.

– Det er en uheldig utvikling, understreker veterinæren.

Fiskesmitte

Også for oppdrettsnæringen kan endringene hos veterinærsinstiuttet få konsekvenser, mener Skjengen. For også avdelingen hvor fiskeprøver analyseres skal nedbemannes, en avdeling som ifølge Skjengen allerede er presset.

– Vi er seriøst bekymret for dette. Blir ikke prøver analysert raskt nok, kan smitte raskt spre seg til fra et anlegg til et annet, sier hun.

Samtidig understreker hun at viktige prøver av listeførste, alvorlige fiskesykdommer alltid vil bli prioritert.

Sterke reaksjoner

Vestenfjeldske veterinærforening har sammen med Bondelaget i Troms og Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark sendt bekymringsmeldinger til Landbruks- og matdepartementet der de ber om at kuttplanene blir stanset.

Departementets ekspedisjonssjef Gunnar Hagen, opplyser at Veterinærinstituttet har forelagt endringene og at departementet ikke har noen kommentar til saken.

Veterinærinstituttets administrerende direktør Gudmund Holstad, mener det er feil at beredskapen blir svekket som følge av nedskjæringene. Han opplyser at bruk av ny teknologi gjør det mulig å opprettholde samme kapasitet som før.

Veterinær Skjengen mener det likevel kan være en risiko for at prøver kan bli forsinket og undersøkelser nedprioritert. Samtidig mener hun det er viktig å stole på veterinærinstiuttets avgjørelser.

– Vi satser på at beslutnigen som har blitt tatt er forsvarlige, avslutter Skjengen.