PROFESSOR: Jon-Roar Bjørkvold frykter at sangen forsvinner fra skoleverket.
Foto: www.freidig.no– Når jeg er ute og foreleser, klager folk. De sier at det synges for lite i skolen og folk er veldig, veldig bekymret, forteller professor i musikk ved Universitetet i Oslo, Jon-Roar Bjørkvold.
Der mange gjerne startet skoledagen med sang tidligere, mener Bjørkvold at sangen sakte, men sikkert har sklidd ut av skoleverket i senere år.
Han er bekymret for at barn går glipp av noe viktig når sangen ikke er prioritert i skolen.
– Kunnskapssynet er så smalt og rasjonelt forankret at myndighetene ikke forstår at barn lærer gjennom følelser, kropp og bevegelse. Det er jo barnets oppskrift til å være og derfor er sangen så viktig, mener Bjørkvold.
– En grell kontrast
Han har nylig utgitt en bok kalt «Grunntonen – små sanger, mektige spor». Den handler om hvordan sang samlet folket etter terrorangrepene 22. juli 2011.
Bjørkvold mener skoleverket svikter når de ikke ser hvilken effekt sangen kan ha på mennesker.
– Etter Utøya sang et helt folk. Vi sang oss sammen igjen, og sang oss hele på en måte. Og det er en grell kontrast med den viktigheten sangen viser seg å ha når det virkelig står på og stormer og det som gjøres med sang i skoleverket, sier han.
Bjørkvold savner tradisjonelle sanger som for eksempel «Nordmannen» av Ivar Aasen og mener at kunnskapssynet må endres.
– Sangen må anses som noe viktig og essensielt, og ikke bare noe koselig. Det er vår identitet det handler om, sier han.
