Mener «hårstrå» kan redde sau fra beitedød

I et sauefjøs på Tingvoll er det uro i flokken. Bonde og forsker Kristin Sørheim har tatt tak i en av de voksne søyene. Hun holder henne fast mellom beina mens hun graver i den tykke ulla med fingrene.

– Her kan vi skyte inn sensoren, sier hun og viser litt hud under all ulla på skulderen til sauen.

Sørheim er prosjektleder ved Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk) på Tingvoll i Møre og Romsdal. Der har de i lang tid forsket på måter å sikre at sau, som sendes på utmarksbeite, også kommer hjem igjen.

100.000 kommer aldri hjem

2 millioner sau sendes hvert år ut på beite. Rundt hundre tusen kommer aldri hjem igjen. Og rovdyr står bare for en liten del av tapet. Sykdom og forgiftninger er et langt større problem.

– Tapene et tredelt problem. Det er et økonomisk problem, det er et dyrevelferdsproblem og det er et problem for bonden som bekymrer seg for flokken sin, sier Vegard Botterli.

Han er kommunikasjonsrådgiver i Norsøk. Mellom pekefingeren og tommelen holder han en hårstråliknende kobberstreng. Ikke mye tykkere enn et hårstrå. I enden henger en sensor mindre enn et riskorn. Det er der forskerne tror løsningen ligger.

Sensor i hver en sau

Prosjektet ledes av Kristin Sørheim. Og allerede er det bevist at sensorer kan oppdage sykdom hos sau lenge før symptomene er synlige for bonden.

– Tidligere tester viste at sensorene fanget opp endringer i lams kroppstemperatur to til tre dager før det var mulig å se tegn til sykdom. Med en slik tidlig varsling kan da bonden gå inn og hjelpe sauen før det er for seint, forteller Sørheim og viser frem en plastbrikke fra fjorårets test.

Må inn under huden

Brikken ble festet i sauens øre og ga informasjon om blant annet kroppstemperatur.

Informasjonen ble så sendt til bondens mobiltelefon. Men ørebrikken var for unøyaktig. Derfor ønsker nå forskerne å skyte sensoren inn under huden på dyret.

Økonomisk forsvarlig

Forskerne føler seg nå sikre på at teknologien vil virke. Utfordringen er å finne løsninger som er billige nok til at bøndene kan forsvare det økonomisk.

– Når man tenker på de enorme økonomiske tapene bøndene påføres ved tap av 100.000 dyr hvert år, så vil systemet være økonomisk lønnsomt så fort vi klarer å få tapstallene noe ned, mener Botterli.