– I Oslo bygger kommunen ut nesten 100 prosent av anleggene. I Møre og Romsdal er det idrettslagene som står for 70 prosent av det som bygges ut, sier leder i Møre og Romsdal Idrettskrets, Per Dagfinn Fagerli.
I Møre og Romsdal er det også fem års etterslep på spillemidler.
– Folk er utålmodige og starter å bygge. Men når pengene da uteblir og klubbene får økonomiske problem, så mister man mange tillitsvalgte, og det er vanskelig å rekruttere nye, sier han.
Det er ikke godt nok at det tar fem år å få midlene.
– Det offentlige burde bygge ut anleggene, mens vi fylte de med aktivitet og sørget for trygge oppvekstvilkår for barn og unge, sier Fagerli.
Må ha tett og godt samarbeid
Det er godkjent 180 søknader for til sammen 220 millioner kroner, men trolig får fylket kun 40 millioner i 2012.
Skal idrettsanleggene bli realisert er man avhengige av et tett og godt samarbeid mellom idretten og det offentlige. Fylkeskultursjef Arvid Blindheim sier dei har et godt samarbeid med idrettskrinsen om fordeling av spillemidler, men at det er for lite penger.
– Det er en krevende situasjon fordi dette skaper et dilemma. Skal en satse på å begynne å bygge før en får spillemidlene, eller skal en vente med å bygge. Denne problemstillingen finner man mange av rundt omkring i fylket, sier Blindheim.
De sjanset på å bygge Træffhuset i Molde. Det gikk galt. De klarte ikke å betale. Nå har kommunen gått inn med penger.
– Det er en krevende situasjon for lag og organisasjoner, sier Blindheim.
Må følge trender i samfunnet
Mange idrettsanlegg i fylket er realisert siste åra til tradisjonelle idretter og særlig mange kunstgressbaner til fotballen.
Men leiar i idrettskrinsen, Per Dagfinn Fagerli, er også opptatt av at nisjeidretter må få anlegg
– Ungdommen ønsker kanskje å gjøre andre ting enn det vi gjorde da vi var ung. Og der må vi være flinke til å henge med, sier Fagerli.
Per Dagfinn Fagerli går i helga av som leder for Møre og Romsdal idrettskrets.