Én setning drev homofil prest vekk

Hopp til innhold

Da nyutdannede Kristina Bjåstad skulle søke jobb som prest, unnlot hun å søke til Møre bispedømme av én grunn. Som skeiv prest var det spesielt en setning i stillingsutlysningen som gav bismak:

«Med hjemmel i Likestillings- og diskrimineringsloven § 30–2 blir opplysninger om samlivsform innhentet og kan bli vektlagt.»

– Står det i en stillingsannonse, er det ikke aktuelt for meg å søke. Det symboliserer diskriminering. Som lesbisk så føles det utrygt, sier Bjåstad.

– Man føler seg uønsket når ditt liv og din kjærlighet er det som kan velges bort.

– Har fungert godt

Praksisen har lenge vært en del av Møre bispedømme. 9. september vedtok bispedømmerådet å videreføre praksisen. Selv om medlemmer i Åpen Folkekirke ønsket å avslutte den.

Dermed ble Møre ett av tre bispedømmer, av elleve totalt, som fortsatt kan spørre om samlivsform. Nylig vedtok Agder og Telemark bispedømme å avslutte den omstridte praksisen.

Leder i bispedømmerådet, Ann Kristin Sørvik, kan ikke kommentere enkeltsaken, men sier hun ikke kjenner seg igjen at man kan føle seg diskriminert.

– Vedtaket har fungert godt. Jeg har ikke fått noen signaler på at det er noe folk har reagert på.

Sørvik ser ingen grunn til skeive prester ikke kan søke seg til Møre. Hun sier at de to ulike syna i kirka blir godtatt i Møre og at bispedømmet ikke er diskriminerende.

Hun forteller at hun ikke har fått noen beskjeder på at enkelte kan føle seg utrygge på å søke en stilling hos dem på grunn av spørsmålet om samlivsform.

– Tror du at det kan ha noe å gjøre med at man kanskje føler seg utrygg på å komme fram om det?

– Jeg har ikke inntrykk av at de som ønsker å leve i likekjønnede partnerskap er utrygge på å komme fram om det eller ikke. Samfunnet er jo helt åpen om det.

Forsker: – En betent debatt

Å spørre om samlivsform er ikke lov ellers i det norske arbeidslivet, men kirka har unntaket fra loven på sin side. Bispedømmene Møre, Bjørgvin og Stavanger er de tre siste kirkelige områdene som kan spørre.

Seniorforsker ved forskningsstiftelsen Fafo, Arne Backer Grønningsæter, tror at alle bispedømmer etterhvert kommer til å avslutte den omstridte praksisen. Men temaet har vært hett en god stund.

Bare de siste 50 årene har holdningene til LHBT endret seg kraftig i det norske samfunnet. Lover som antidiskrimineringsparagrafen og ekteskapsloven har vært med på å forandre synet nordmenn har på likekjønnet kjærlighet.

– Dette har gått veldig fort, og det er voldsomme endringer. Hvis du ser på kirka sin rolle i dette, så har de nok hele tiden stilt seg i en bremseklossrolle, sier Backer Grønningsæter og legger til:

– Det handler mye om at religion tradisjonelt har hatt et sterkt syn på seksualitet og samliv, og derfor gir det en debatt med høy temperatur.

Forskeren sier at det av og til kan føre til et vanskelig forhold mellom det liberale og det konservative synet på kirka. Konservative føler at de står på en vikende front. Samtidig føler de på den andre siden at de blir sett på med negative øyner.

– Noen ganger så skjønner kanskje ikke konservative hvor sterkt det budskapet deres oppleves, sier forskeren.

Fag, ikke samliv

For Kristina Bjåstad føltes det ikke rett å kanskje bli avslått på grunnlag av hvem hun elsker.

– Jeg ønsker å bli vurdert kun ut ifra den fagpersonen jeg er, uavhengig av den jeg er sammen med, sier Bjåstad.

Biskop i Møre bispedømme, Ingeborg Midtømme, sier at spørsmål om samlivsform er viktig for å sikre søkerens integritet. Hun presiserer at mange menighetsråd vil likevel ønske homofile søkere velkommen som sin prest.

– Alle søkere skal vurderes med verdighet og respekt, sier hun.