Dropper russetida for å berge Aalesund

I kveld må Brann passe seg for denne unggutten fra Grytastranda i Haram. 19-åringen fra Haram drømmer om spill i Premier League. Han er en sjelden ambisiøs spiller, og vet hva som kreves for å nå toppen.

– Du må endre inntak av mat, få gode matvaner, du må stå over fester, ikke drikke alkohol, og du må si nei til rusmidler. Det har jeg greid. I tillegg har jeg trent veldig mye.

Dropper russefeiringen

19-åringen er elev ved Fagerlia videregående skole. I disse glade maidagene skulle han egentlig fartet rundt med rød dress i en gammel van, sammen med kompiser og ei kasse øl, slik andre russ gjør.

–Jeg har valgt å stå over russefeiringen. Det går ikke an å kombinere det å være tippeligaspiller og russ. Det passer ikke veldig bra. Jeg vet at jeg går glipp av mye, men jeg håper jeg får igjen noe for å satse på fotballen fremfor russefeiringen, sier Torbjørn med et glimt i øyet.

Eventyret startet da han kom til AaFK som 16-åring.

–Det var da jeg virkelig begynte å se at jeg kanskje kunne bli eliteseriespiller i fotball.

Men det tok nesten tre år fra han kom til AaFK til debuten i Eliteserien. I fjor var ikke 19-åringen aktuell for A-laget, men i vinter har han tatt store steg, og er nå i ferd med å etablere seg på toppnivå.

Løkka hjemme har betydd alt

For å stikke seg ut, må unge spillere bruke mye tid på egentrening. Også etter at de er proff. Men uten løkka nedenfor huset på Grytastranda, hadde han neppe blitt toppspiller.

–Det er mye egentrening. Det var mye da jeg var ung. Nedenfor huset vårt hadde jeg en liten løkke som jeg alltid var på. Dersom jeg så en fotball måtte jeg bare bort å trikse med den, forteller Grytten.

Som ung gutt på Norborg, som guttespiller på Brattvåg og juniorsåpiller i AaFK: oppskriften på suksess har vært lik.

–Jeg har stått igjen etter trening å øvd på frispark, jeg har gjort bevegelser og løpt mye. Ekstratrening må til om en skal nå langt som fotballspiller, sier Torbjørn.

Det var tidlig klart at Torbjørn hadde noe ekstra på fotballbanen. Naboklubben Brattvåg fikk øynene opp for den da 13 år gamle gutten. I tre år trente han med Brattvåg, og her fikk han sin debut på seniornivå.

Debuterte som 15-åring

–Klubben fant fort ut at jeg var god nok for A-laget. Der fikk jeg min debut som 15-åring, og jeg scora i den første kampen, minnes Torbjørn med glede.

Flere toppklubber hadde allerede da 15-åringen i kikkerten. Både Molde og AaFK var i kontakt med Brattvåg. Valget falt på AaFK.

–Jeg var 16 år, og det var ganske uaktuelt å flytte til Molde å bo alene der. Nå bor jeg i Ålesund sammen med broren min. Dessuten viste AaFK mer interesse for meg enn Molde, derfor valgte jeg AaFK, sier Torbjørn.

Men proffspill i AaFK var ikke i hans tanker for tre år siden.

–Jeg hadde aldri tenkt tanken på at jeg skulle leve av å spille fotball. Det var først etter at jeg kom til AaFK og klarte å spille meg inn på juniorlaget etter ett år at jeg virkelig begynte å jobbe for å bli den toppspilleren jeg er nå.

–Hvor langt håper du å nå?

–Jeg håper selvsagt å nå utlandet, og Premier League er selvsagt det store målet. Det spørs hvor godt jeg gjør det i Tippeligaen, da, men jeg håper jeg kan reise ut om tre-fire år, sier 19-åringen.

Ungdomsrevolusjon i AaFK

De siste kampene har både 17 år gamle Henrik Bjørdal og 19 år gamle Torbjørn Grytten vist at de hører hjemme i eliteserien. I tillegg har også AaFK tenåringene Thomas Martinussen (19), Webjørn Hoff (18) og Izza Ahmadzaii (18) i stallen.

Fem lokale gutter fra Sunnmøre som alle har potensiale til å bli toppspillere.

–Det er utrolig kjekt i AaFK nå. Jeg føler at jeg er god nok for Tippeligaen og veldig glad for at jeg har Janne Jönsson som trener. Han har vært villig til å gi oss ungguttene sjansen.

–Det er mange lokale gutter nå, og alle får sjanse til å vise seg frem. Det som er kjekt er at alle lykkes, sier Grytten.

19-åringen har fått svært mye oppmerksomhet den siste tiden. Men han avviser at han føler noe press.

–Jeg tenker ikke over presset. Jeg leser selvsagt aviser og slikt, og får skryt både her og der. Men når jeg går på bana glemmer jeg både publikum og alt styr rundt. Da dreier alt seg om fotball. For meg er det sånn sett ikke noe forskjell på en juniorkamp og en tippeligakamp, sier den sympatiske 19-åringen.