Kan dagens vær fortelle oss hvordan vinterværet blir?

I dag får du vite hvordan vinteren blir. I hvert fall ifølge gammel tro.

Det blir færre hvite vintre

Blir det en snørik vinter? Meteorolog John Smits kjenner godt til mange av værtegnene som har overlevd gjennom tidene. Men han fester ikke mye lit til de fleste av dem.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

14. oktober er ifølge primstaven årets første vinterdag. På denne dagen skal primstaven snus fra sommersiden til vintersiden. Og skal man stole på gammel tro, kan man ut ifra værtegn den 14. oktober spå hvordan vinteren blir.

John Smits

Statsmeteorolog John Smits forteller at atmosfæren noen ganger har bedre hukommelse, og da kan været holde seg stabilt.

Foto: Guro Kvalnes / NRK

Statsmeteorolog John Smits kjenner godt til mange av værtegnene som har overlevd gjennom tidene. Men han fester ikke mye lit til de fleste av dem.

Et av værtegnene meteorologen mener er i overkant bastant er:

  • Godt vær i dag gir en bra vinter, og den første snøen lar vente på seg.

Smits forklarer at fint vær som regel betyr høytrykk, og når man har høytrykk er været tørt. Høytrykk kan vare tre-fire dager, og da mener meteorologen det kan stemme at vinteren lar vente litt på seg – i hvert fall noen dager.

– Man kan jo kun melde været nøyaktig et par dager frem i tid, sier han.

  • Kald vinterdag gir mye snø til vinteren.

Meteorologen synes dette ordtaket er mer tvilsomt enn det første.

– Har man en kald og klar vinterdag 14 oktober så kan dette holde seg noen dager. Men man kan ikke si noe om snømengden.

  • Er vinterdagen varm og klar, med frost om natten, skal det komme regn før tre dager er gått.

Dette kan meteorologen gå mer med på.

– Dersom man har en varm og klar dag i oktober, så er luftmassene over oss veldig varme og avkjøles ikke på samme måten som senere på vinteren fordi sola fortsatt er oppe ganske mange timer.

– Slike høytrykk varer ofte tre-fire dager, og det som følger er ofte nedbør, sier han.

Atmosfæren har tidvis bedre hukommelse

Selv om årets sommer knuste mange værrekorder, så kan man ikke lese ut ifra hvordan været har vært, hvordan vinteren blir. Men i månedsskiftet januar-februar, kan man se en sammenheng.

– Når vinteren har satt seg i januar så har værlaget en tendens til å fortsette. Så dersom man har en mild januar så er sannsynligheten ganske stor for at det blir en mild februar. Da har atmosfæren bestemt seg, sier han.

For to ganger i året har atmosfæren bedre hukommelse. Værlaget i juli har også en tendens til å vare.

– Men denne tendensen er litt svakere på sommeren.

Rognebær kan man ikke stole på

Et værtegn de fleste kjenner til er sammenhengen mellom mengden rognebær om høsten og snømengden kommende vinter.

Noen sier at dersom rognebærtrærne har båret lite bær om sommeren, kan den bære mye snø om vinteren. Mens noen mener det stikk motsatte. Meteorologen kan forteller at dette er tilfeldig.

– Mengden rognebær er styrt av været som har vært året før, og i løpet av vinteren og våren. Rognebær kan ikke vite noe om hvordan været kommer til å bli, sier han.

Kan Melkeveien fortelle om været?

Tidligere prøvde folk gjerne alt av metoder for å finne noe som kunne ha sammenheng med været.

Ifølge meteorologen trodde mange også at man kunne lese hvilket vær man ville få ved å kikke på stjernehimmelen.

– Mange studerte hvilken farge Melkeveien hadde, om den inneholdt mange store klumper, og så prøvde de å lage varsler ut fra det. Men det har ingen sammenheng.

– Kanskje stemte det én gang, og så prøvde de å bruke det igjen, og om det nesten stemte så tenkte man at det hadde en sammenheng. Slik ble det kanskje et værtegn på folkemunne.

Om Melkeveien var veldig klar skulle det bli en lang og streng vinter.

– Og så ble det sagt at dersom 14, oktober begynte med storm, da skulle det bli en stormfull vinter. Men dette stemmer heller ikke, sier meteorologen.

Drømmer om snø

Uansett hvordan vinterværet blir er Smits klar på hva han selv foretrekker.

– Jeg liker snø og skiføre. Det beste vinterværet jeg får er lett snøfall med lite vind og fire-fem minusgrader. Et vær hvor man smører med blå-Swix, smiler han.

Hvilket vintervær ønsker du deg? Skriv gjerne din mening i kommentarfeltet under.