Hopp til innhold

Snart kan alle fengslede DNA-registreres

I dag blir alle som har en dom på over 60 dagers ubetinget fengsel DNA-registrert, men i løpet av den nesten måneden vil riksadvokaten senke terskelen.

Nye regler for DNA-materiale skal være på plass seinest 1. oktober. Riksadvokaten sier de siste dagers dramatiske hendelser viser hvor viktig DNA-registeret er.

STRAMMER INN: Reglene for DNA-registrering blir nå mye strengere.

Tor-Aksel Busch

– BEDRE OPPKLARINGSMULIGHET: Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier et større DNA-register vil føre til større oppklaringsprosent.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Det er helt på det rene at vi vil senke terskelen. Vi vurderer å registrere alle som har fått ubetinget fengsel, uansett hvor lang dommen måtte være. Vi vurderer også om enkelte forbrytelser med betinget dom kan medføre DNA-registrering, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Ubetinget dom vil si at man må sone i fengsel. Betinget dom vil si at man slipper å sone i fengsel på visse vilkår.

Torsdag ettermiddag fikk politiet treff på spor fra åstedet, og den nå siktede 23-åringen som allerede sto i DNA-registeret til Kripos. Politiet bekreftet overfor NRK onsdag at det var DNA-treff som ledet til pågripelsen.

– Vi ble informert om at det var gjort funn i ettermiddag. Etter litt undersøkelser fikk vi lokalisert siktede, og han ble da pågrepet, sa Skovly.

Materiale som er sendt inn av politiet i en kriminalsak, undersøkes ved Folkehelseinstituttets avdeling for biologiske spor i Oslo.

Denne uken har ingeniørene der jobbet overtid for å finne DNA-materiale som har hatt en avgjørende betydning for drapssaken i Ålesund.

34.000 registrert

Nesten 34.000 personer står nå i DNA-registeret som varer livet ut. Den drapssiktede sto registrert på grunn av en dom på 90 dager. Hadde dommen vært under 60 dager, ville ikke politiet funnet fram til gjerningsmannen så raskt.

De nye reglene skal være på plass senest 1. oktober. Riksadvokaten sier de siste dagers dramatiske hendelser viser hvor viktig DNA-registeret er.

– Det er jo dessverre da slik at jo flere som er registrert i selve registeret, jo større er oppklaringsmulighetene. Det er ikke tvilsomt at folk kommer igjen og begår ny kriminalitet, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Vedtatt av Stortinget

Stortingsvedtaket fra 2007 åpner for at alle som får en dom eller en bot, men ikke et forenklet forelegg, kan havne i DNA-registeret, men praksisen har så langt ikke vært slikt.

– Det har ligget i kortene hele veien at man ønsker en opptrapping, sier Busch.

Om den straffede nekter, blir DNA-prøven tatt med tvang.

– Er det noen etiske betenkeligheter med dette?

– Det er klart at mange vil oppleve det som krenkende å bli registrert i et slikt register. Det er jeg helt klart forståelse for. På den annen side foreligger det da en rettskraftig dom. Og dommer har noen konsekvenser, sier Busch.

SISTE FRÅ MØRE OG ROMSDAL