Hopp til innhold

– Husokkupantene ble grundig lurt med lovnader om at saken ikke var avgjort

Ålesund (NRK.no): Store deler av Rønneberghaugen var allerede sprengt bort for å gi plass til Ålesunds rådhus. Både unge og gamle øynet en sjanse for å redde den gamle villaen på haugen. Aksjonen står fortsatt som et symbol på ønsket om å bevare de gamle bygningene i Ålesund by.

Rønnebergvillaen

På dette bildet er hele den sydlige delen av Rønneberghaugen fjernet. 23. mars 1973 okkuperte en rekke ålesundere villaen i protest mot rivingsplanene.

Foto: Rasmussen, Marit / NTB scanpix

Det er i dag 40 år siden aksjonistene rykket inn i Rønneberg-villaen. Solen står lavt over Ålesund by denne lørdag ettermiddagen. Steinar Nøstvold Jensen er på gamle tomter. Den marskalde vinden feier med seg støv som vinteren har lagt igjen. Den skarpe påskesola har nok lurt ham litt. Han hutrer, sola fikk ham til å stille i kortermet og lett oppkneppet skjorte.

Steinar Nøstvold Jensen

Steinar Nøstvold Jensen, ved rådhuset i Ålesund. Det er nå på dagen 40 år siden husokkupasjonen på Rønneberghaugen.

Foto: Terje Reite / NRK

Det er nesten rart å tenke på at det er 40 år siden. Vi var en sammensatt gjeng. Vi kom gående i flokk og følge, med sovepose under armen, fast bestemt på å redde villaen, forteller Steinar Nøstvold Jensen.

– Vi ble lurt

På dagen 40 år etter husokkupasjonen står vi på den støvete rådhusplassen i Ålesund. Det er ikke bare Nøstvold Jensen som har forandret seg siden den gang. Den omdiskuterte rivingen av villaen ble gjennomført. Det like kontroversielle rådhuset ble bygd opp. Rådhuset fra 70-tallet begynte også forfallet, og ble berget av en arkitektonisk og bygningsmessig redningsaksjon.

Vi ble grundig lurt den gangen. Etter fire døgns okkupasjon fikk vi møte formannskapet. Vi ble lovet at saken skulle vurderes på nytt. Men vi hadde knapt rukket å forlate villaen før gravemaskinen sto klar for å starte rivningen, sier Jensen til NRK.

10. april 1973 godkjente formannskapet i Ålesund rivningen og dagen etter var rivningsarbeidene i gang.

– Mistet respekten

Den tidligere aksjonisten slår ut med armene og sukker oppgitt ved tanken på at de tapte kampen den gangen for 40 år siden.

Det som skjedde i forbindelse med avslutningen av aksjonen var pill råttent. Jeg mistet respekten for politikk og politikere den gangen, sier han og nikker mot Ålesunds politiske høyborg.

Ålesund rådhus

Slik fremstår Ålesund rådhus i dag, etter oppussingen som nettopp er fullført. Her var frem til 1973 det berømte fuglefjellet, Rønneberghaugen og Rønneberg-villaen.

Foto: Terje Reite / NRK

– Ingen by hadde dens like

Området der Ålesund rådhus ligger i dag, var frem til begynnelsen på 70-tallet en stor haug. Rønneberghaugen lå midt i byens sydside. Mot vest dannet den bratte skrenten det berømte fuglefjellet i Ålesund. Oppe på haugen var det anlagt et parklignende område, og i det nordøstlige hjørnet tronet den staselige Rønneberg-villaen.

Villaen ble bygget av en av byens store handelsmenn. Kampen om bevaringen av dette bygget var den første store aksjonen for bevaringen av byens arkitektur. Mange ser på denne aksjonen som et vendepunkt, og i tiden etter har det vært stort fokus på bevaring av Ålesunds bygninger i såkalt jugendstil, eller art nouveau.

Ingen by hadde noe lignende. Fuglefjellet midt i byen var unikt, og Rønnebergvillaen kunne ha vært et fantastisk lokale for representasjon og kultur, mener Jensen fortsatt i dag, 40 år etter aksjonen.

Rønneberghaugen Randers

Dette bildet er fra Rønneberghaugen, flere år før sprengningen tok til. Her stod statuen av poeten og reiselivsmannen Kristoffer Randers.

Foto: Børretzen, Sverre A. / NTB scanpix

– Det var unikt

Aksjonen skjedde i en tid med en rekke politiske aksjoner. I tid lå det nært inn til både kampen i forbindelse med EEC-avstemmingen (dagens EU) og de omfattende aksjonene mot utbyggingen av Mardøla-vassdraget lå nært i tid.

Men det var ikke en romantisk drøm om aksjonisme som drev oss. Vi så at byen hadde noe unikt i dette området. Og vi så at renommerte arkitektmiljøer engasjerte seg. Og på få dager samlet vi et vell av underskrifter mot rivningen, forteller Jensen.

– En sammensatt gjeng

Aksjonistene var inne i bygningen i opp til 5 døgn. I løpet av disse hektiske dagene fikk de også besøk av politiet for å fjerne seg. Det var langt fra noen homogen masse som befant seg i villaen.

Alfred Larsen var en av aksjonistene. Han var over 60 år, en høyremann med hatt og frakk. De som tror at dette var en gjeng venstreradikalere må tro om igjen. Jo visst var de også med, men her var flere høyrefolk, her var folk som stemte venstre og her var folk som identifiserte seg med partier på venstresiden. Vi var en temmelig sammensatt flokk, forteller Jensen.

– Jeg ledet yoga-timer

Steinar Nøstvold Jensen lyser opp i et smil når han tenker på hva som utspant seg inne i villaen disse 4–5 dagene aksjonen varte. Så vidt han kan huske var der ikke tilkoblet vann eller strøm. Huset skulle jo rives. De som var på innsiden var også avhengig av god hjelp fra støttespillere på utsiden, som kom med forsyninger.

Alt skulle jo være veldig demokratisk og tidsriktig, med allmøter og greier. Selv ledet jeg yoga-time ved startet av hver dag. Kan du tenke deg, skratter Jensen mens han minnes.

– Ånden fra aksjonen lever

I dag ser Jensen på aksjonen som vendepunktet i forhold til det som har skjedd rundt bevaringen av arkitekturen av Ålesund by. En rekke av byens jugendstilhus er vernet, og byen har i dag et senter til ære for byens arkitektur.

Vi ble lurt med lovnader om at saken ikke var avgjort. Men resultatet av aksjonen lever fortsatt i arbeidet med å ta vare på Ålesund bys arkitektur, sier Jensen.