I haust gjorde fjellturisten Thomas Skogvold eit unikt funn på tur opp til den 1533 meter høge toppen Leirvasshornet i Sunnmørsalpane. Eit reingevir hadde smelta fram og låg ved brekanten.
No er det klart at geviret har lege trygt bevart under isen i rundt 3000 år, ifølgje dateringa NTNU har gjort.
Thomas Skogvold var så ivrig på å få svar kjapt at han sende det inn til datering sjølv, då det skulle vere raskare enn den offisielle vegen. Han betalte nesten 5000 kroner for det.
– Det var verdt det, det er ikkje kvardagskost å finne noko som er så gammalt. Og så er det stas og veldig artig å kunne sette historia i nytt lys, seier Skogvold.
Gir ny kunnskap om reinsdyr
Det spesielle er at det aldri har vore funne gevir så langt vest på Sunnmøre. Det er også det første på denne sida av den 110 kilometer lange Storfjorden, som ender i Geiranger.
– Det er frykteleg spennande at vi kan sjå kor reinen har vore i tidlegare tider og lære korleis dei har brukt areala i Noreg, seier arkeolog Runar Hole.
– Kan det seie noko om fangst også?
– Ja, i yngre bronsealder blei det drive jakt og fangst av villrein, som ein kan sjå etter funn andre stader i landet. Vi håper å finne spor etter reinsdyr vidare vestover mot kysten til Sykkylven, seier Hole.
Slike spor kan og til dømes være jaktreiskapar eller steinmura fangstanlegg for villrein. Det er gjort fleire funn lenger vest på Sunnmøre som truleg er anlegg for jakt og fiske.
Ber folk følgje med ved isbrear
Vi er vande med å sjå mykje reinsdyr i flatare område som Finnmarksvidda og Hardangervidda. Fjella i Sunnmørsalpane er stupbratte, og tydelegvis har reinen trivst i slike terreng også.
– Det er eit usannsynleg vilt og utilgjengeleg landskap. Så det er eigentleg heilt uventa at det var rein, og truleg fangst og jakt der, seier lokalhistorikar Astor Furseth. Han var også med og henta ned geviret.
Forskarane vil gjerne ha fleire funn, og Furseth ber turfolket om å halde augene opne når dei går i fjell på over 1300 meters høgde. Særleg bør dei sjå etter bein, pilspissar, merkelege steinformasjonar og anna som kan ha kome ut av isbreens tidsmaskin.
– Vi lever i ein veldig gunstig oppdagartid akkurat no. Det er første gong på kanskje 6000 år at breen trekker seg så langt tilbake, iallfall permanent. Vi ser område som menneske ikkje har sett på lang tid, seier Furseth.
Det gjorde også to turkameratar som nyleg fann eit gevir i Stryn, som viste seg å vere over 4000 år gamalt.
Fekk behalde geviret
Finnaren Thomas Skogvold gjorde heilt rett då han kom over geviret. Han lét geviret ligge, noterte koordinatane og varsla ekspertane. Så blei han med som vegvisar då det blei henta ned.
Han har fått lov til å ta vare på geviret sjølv etter at forskarane har fått vite det dei treng.
– Eg har det framleis og har planar om å ramme det inn, seier Skogvold.