Hopp til innhold

Nordmenn strømmer til kjøttfrie blogger

Sjøl om nordmenn spiser kjøtt som aldri før, vil svært mange lese om mat uten kjøtt. Her får du tre middagstips som ikke inneholder kjøtt, kylling eller fisk.

Arve Serigstad i grønnsaksdisken

Det som sannsynligvis er de to største vegetarbloggene i Norge, Vegetarbloggen og Veganmisjonen, har aldri hatt så mange besøk som akkurat nå. Likevel går kjøttforbruket litt opp, mens grønnsakforbruket gikk litt ned fra 2012 til 2013. (Arkivfoto.)

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Kikert- og søtpotetcurry

Mari Hults kikert- og søtpotetcurry.

Foto: Mari Hult / Vegetarbloggen
Mari Hult

Mari Hult.

Foto: Erik Sæter Jørgensen / Vegetarbloggen

– Folk snakker mer om å kutte ut kjøtt nå enn før, og er mer interessert, sier blogger Mari Hult.

Fra Stavanger driver hun det som sannsynligvis er den best besøkte veganbloggen i Norge, Vegetarbloggen. Hult har holdt liv i bloggen i fire år, har vært veganer like lenge, og deler gjerne en av sine kjøttfrie oppskrifter med NRK Mat. Det samme gjør bloggeren bak Veganmisjonen, Jane H. Johansen – og NRK Mat-redaksjonen sjøl.

Lesertallene på Hults blogg tyder på at hun har rett. Da hun starta i 2010, fikk hun raskt rundt 20.000 månedlige lesere. Nå er 160.000 lesere innom bloggen hennes hver måned.

Mange vil spise mindre kjøtt

– Det er altfor få veganere i Norge til at alle leserne kan være veganere, sier Hult, som gjennom leserundersøkelser og trafikkovervåkning har funnet ut at kvinner i 40-åra er hennes største lesergruppe.

Sist mandag sendte NRK BBC-dokumentaren «Bør eg eta kjøtt?». Mandag 1. september går del to, som på norsk har fått navnet «Sanninga om kjøtt». Lege og BBC-profil Michael Mosley leiter i forskninga etter hvordan kjøttspising påvirker kroppen. I andre del ser han på hvordan kjøttforbruk påvirker miljøet.

– Mange bytter ut ett og ett måltid. Kjøttfri mandag begynner å bli ganske etablert. Jeg får en del tilbakemeldinger fra folk som ønsker å kutte ned kjøttforbruket sitt, sier Hult.

Br. dokumentar. Er det farleg å ete biff og bacon dagleg? Lege og BBC-profil Michael Mosley jaktar på sanninga om kjøtt. Er grillfavorittar som hamburgarar og pølser verkelig så ille? Michael set seg inn i dei siste studiane om temaet og testar ein diett med ekstra mykje kjøtt.

VIDEO: Er det farlig å spise biff og bacon daglig? Lege og BBC-profil Michael Mosley jakter på sannheten om kjøtt. Er grillfavoritter som hamburgere og pølser virkelig så ille? Mosley setter seg inn i dei siste studiene om temaet, og tester en diett med ekstra mye kjøtt. Klippet er tilgjengelig i nett-TV til og med 3. september.

Godt krydra grønnsakslasagne med linser

NRK Mat-redaksjonens krydra grønnsaklasagne med linser.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK
Karrikaker med dill

Jane H. Johansens karrikaker.

Foto: Jane H. Johansen / Veganmisjonen

Mari Hult er veganer. Det betyr at hun ikke spiser noen produkter som kommer fra dyr – heller ikke egg eller melkeprodukter.

Trodde hun skreiv nisjeblogg

Det gjør heller ikke Jane H. Johansen, som driver bloggen Veganmisjonen. Hun har merka den samme interessen Hult forteller om. Bloggen hun har drevet i drøyt fire år, Veganmisjonen, har 150.000 månedlige besøk.

Johansen holder også matlagingskurs. I helga lærte hun 100 personer å lage vegansk mat.

– Flere av dem som kommer på kursa mine, sier de har lyst til å ta overgangen til et liv uten kjøtt, og at det er derfor de kommer. Andre sier de vil senke kjøttforbruket, men at det ikke er aktuelt å bli veganer, sier hun, som plukker en av burgeroppskriftene sine til NRK Mat-leserne.

Johansen var vegetarianer i 15 år før hun blei veganer. Da hun begynte å blogge, trodde hun at det var en nisjeblogg hun lagde. Der tok hun feil.

– De aller fleste leserne er helt vanlige folk som spiser kjøtt, men som kanskje har begynt å spise en kjøttfri middag i uka, sier hun.

Sjøl om nordmenns kjøttforbruk ikke har gått ned (se faktaboks), tror hun det kommer til å snu.

Tror på endring over tid

– Jeg er helt sikker på at det er en endring på gang. Samtidig er det en prosess som naturlig nok kommer til å ta tid. Nordmenn må bli vant til å tenke på grønnsaker som noe annet enn en siderett. Det har også med tilgjengelighet av matvarer å gjøre, sier hun.

Den proteinholdige tofuen i hennes karrikaker kan nå kjøpes hos flere av de store kjedene, men slik har det ikke alltid vært.

Kjøttfri mandag, som ifølge Aftenposten har nådd helt inn i Forsvaret, er svært populært på nettstedet til Framtiden i våre hender. Matbloggen på organisasjonens sider har gått fra under 8000 besøk første halvår i 2012 til nesten 50.000 første halvår i år.

Arild Hermstad

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Foto: Thomas Winje Øijord / NTB Scanpix

– Jeg tenker at vi aldri har sett så stor interesse før. Det er gledelig at vegetarmat er i vinden, og at folk som er vegetarianere får kred. I Norge er det ingen tvil om at det er vanskelig å være vegetarianer, og ikke minst veganer, sier Framtiden-leder Arild Hermstad, som mener det er enklere å spise kjøttfritt i Tyskland og andre europeiske land.

Mener lav pris øker kjøttforbruk

– Vi er tydelige overfor matkjedene, og sier at dette må de skjerpe seg på, forsikrer han.

Hermstad forklarer det ikke synkende kjøttforbruket og den stigende vegetarinteressen slik:

– Hovedgrunnen er at kjøtt blir billigere og billigere. Tunge krefter drar kjøttprisen ned, og det påvirker folk når de er i butikken. Vi tror også at en del reklame har en effekt, sier han, men presiserer at de ser en dreining i kjøttforbruket – bort fra rødt kjøtt, og over på hvitt kjøtt.

Framtiden i våre hender er tydelige på at både helse- og miljøhensyn er bakgrunnen for at de jobber for å senke kjøttforbruket. Det samme er bloggerne – og klimaet er høyt oppe i pannebrasken hos begge.

Bloggerne: Dyr, miljø og helse

Johansen slutta å spise kjøtt av hensyn til dyra, og ikke likte hun det så godt, heller. Seinere blei andre argumenter også viktige.

– Etter hvert som jeg lærte mer, skjønte jeg at det var store helsefordeler også. Og de siste åra har jeg lært at det er en fordel for miljøet også, sier hun.

For Hult begynte det med en katt som blei 21 år gammel, og som de gjorde alt for.

– Etter hvert kjente jeg at det for meg blei dobbeltmoral å stelle så godt med den, samtidig som vi spiste de andre dyra. Seinere har jeg kjent på at det er ikke nok for meg å pante flasker, og så si at det er godt nok. Kjøttindustrien forurenser mer enn all verdens transport, mener Hult.