Ramadan pide

DEN DUFTEN: Varmt, luftig og seigt, med smaksrike frø på gyllen skorpe.

Foto: Vidar Bergum

Ramadan pide

Vidar Bergums fantastiske tyrkisk brytebrød er akkurat passe luftig og seigt, med gyllen skorpe og toppet med herlige frø.

Slik gjør du

– Ingen spiser brød som tyrkerne. Frokost, lunsj eller middag – de fleste vil ha brød til, ifølge Bergum. ⁠
⁠Under ramadan dukker det opp en ekstra luksuriøs variant av pide, et focaccia-liknende brød.

Slik får du brød som Bergum baker det

Bland sammen det tørre. Hell i vannet. Rør sammen til en deig, du trenger ikke kna den. Deigen vil være ganske våt. Skrap av deigrester på kantene i bollen og dekk med lokk eller plast. La heve i romtemperatur til deigen er luftig og doblet i størrelse, 15–18 timer.

Forvarm ovnen til så høyt den går, minst 250 grader, og med pizzastein, bakestein eller bare en vanlig stekeplate på 2. rille.

Velv deigen over på en umelet flate. Strø et tynt lag mel over. Bruk en deigskrape til å vippe deigen, så den melede siden kommer ned. Ta tak i kantene av deigen og strekk den opp og inn mot midten på 4–5 steder. Legg deigen på kjøkkenbenken med skjøtsiden ned. Dekk med et kjøkkenhåndkle og la stå til deigen har hevet noe og ser «avslappet» ut, 30–45 minutter.

Strø hvetekli på et bakepapir.

Visp sammen eggeplomme og vann. Visp inn smøret i en tynn stråle mens du visper hele tiden.

Ha mel på begge sider av deigen, så den ikke er fuktig noe sted. Strekk den så forsiktig ut til en sirkel med diameter på ca. 30 cm. Ha den over på hvetekliet på bakepapiret.

Pensle pideen godt med eggeblandingen. Ha litt av blandingen på lillefingrene og lag putemønster. Sørg for å ha dype og brede mønster som holder fasongen. Gå gjerne opp hvert «spor» flere ganger. Strø over sesamfrø og svartfrø.

Stek ramadan-pideen til den har fått farge. I en ovn på 300 grader med bakesten tar det 5–6 minutter, men det kan fort ta det dobbelte eller mer om din ovn ikke har så høy varme eller du ikke bruker bakesten.

Tips

Oppskriften er hentet fra Et kjøkken i Istanbul.

Kilde: Vidar Bergums blogg Et kjøkken i Istanbul