Bare noen ganske få norske sykehus har egne skriftlige kjøreregler som personalet må forholde seg til når de vurderer å iverksette passiv dødshjelp. Det viser en undersøkelse Puls har gjort. Konsekvensene er unødige lidelser for pasienter og pårørende.
Avslutning av livsforlengende behandling er en del av hverdagen på intensiv-avdelingene på norske sykehus. Det kalles også passiv dødshjelp når legene ser at videre behandling ikke nytter, og de velger å avslutte medisineringen, skru av en respirator eller fjerne en sonde.
Inger Lise Kausland mistet ektemannen for to måneder siden da legene valgte å avslutte behandlingen. Foto: Silje Østmoe, NRK
– Godt at han slapp
– Vi syntes ikke at Erling skulle ligge og ha det vondt. Når vi så at det ikke var håp, så var det godt at han fikk dø på den måten. Sier Inger Lise Kausland, som mistet ektemannen Erling for to måneder siden.
Mannens hennes var uhelbredelig syk. Han lå i respirator på Haukeland Universitetssykehus da legene bestemte seg for å avslutte behandlingen som holdt ham i live.
Familien Kausland slapp å lide unødig. Legene på Haukeland har retningslinjer å forholde seg til når de ser at videre behandling ikke nytter. Da lar de pasientene dø en naturlig død, framfor å holde kunstig liv i dem når det ikke finnes håp.
– Teknologien går i retning av at vi kan holde liv i stadig flere pasienter stadig lengre. Men for ikke å la pasienten dø en uverdig død skal vi avslutte nytteløs behandling, forteller intensiv-sjefen på Haukeland, Hans Flaatten.
Overlege Hans Flaatten ved Haukeland Universitetssykehus. Foto: Silje Østmoe, NRK
Ingen nasjonale regler
Det finnes ikke felles nasjonale retningslinjer for avslutning av livsforlengende behandling.
Haukeland er ett av bare noen ganske få norske sykehus som har laget egne retningslinjer til hjelp for legene som skal ta disse vanskelige avgjørelsene.
Puls har undersøkt forholdene ved 30 av landets største sykehus. Vi fant ut at hele 80 prosent av dem ikke har noen skriftlige kjøreregler for de som på denne måten skal bestemme over liv og død.
Seksjonsoverlege Hans Flaatten ved Haukeland tror mange beslutninger taes tilfeldig. – Det er trolig en viss vilkårlighet ute og går her. Og konsekvensen blir at folk holdes for lenge i live. Det påfører pasienter og pårørende unødige lidelser, mener han.
– Alltid et skjønn
Nordland Sentralsykehus er ett av de mange sykehusene der legene ikke har noe skriftlig å forholde seg til når de bestemmer hvem som skal holdes i live og hvem som skal få dø.
Svenn Urving er leder for intensivavdelingen ved Nordland Sentralsykehus. Foto: Ane Høyem
Sjefen for sykehusets intensivavdeling, Svenn Urving, ser ikke det som et problem. Tvert imot mener han slike avgjørelser må baseres på skjønn.
– Man gjør seg jo på sett og vis til dommer over liv og død. Derfor er det viktig at vi har tenkt godt nok igjennom slike avgjørelser, sier han.
– Hvordan i all verden skal jeg forholde meg til en lovtekst på et A4-ark når det gjelder hvem som skal få leve og hvem som skal få dø?
Legeforeningen har nå satt ned en komité som skal se på dette problemet. Fra myndighetenes side har det ikke vært noen vilje til å gå inn i denne vanskelige problemstillingen.
– Med de mediebegivenheter vi har hatt de siste årene er det jo utrolig at de ikke har skjønt betydningen av dette, sier overlege Hans Flaatten ved Haukeland sykehus