Foto Silje Østmoe
Hver tiende person mellom 18 og 24 år lever av sosialhjelp. De har ikke jobb, og har ikke opparbeidet seg rett til arbeidsledighetstrygd.
Forsker Torild Hammer ved sosialforskningsinstituttet NOVA har fulgt 2000 unge, og funnet at 30 prosent også fikk sosialhjelp 20 år senere.
— Det viktigste funnet her er imidlertid at det å motta sosialhjelp i seg selv reduserer sannsynligheten for å være i arbeid også når vi kontrollerer for mulige årsaker til at de i sin tid mottok sosialhjelp, sier Hammer.
Hver tiende person mellom 18 og 24 år lever av sosialhjelp. De har ikke jobb, og har ikke opparbeidet seg rett til arbeidsledighetstrygd.
Blir brutt ned av sosialkontoret
Hammer har intervjuet mange sosialklienter, og hun mener at selve systemet gjør noe med de som mottar økonomisk sosialhjelp.
Satsene til livsopphold er så lave at mottakerne blir passive fordi de ikke har råd til å gjøre så mye. Sosialkontorene hjelper ikke folk videre, de skal bare gi økonomisk nødhjelp.
— Det er forferdelig tungt for unge mennesker å måtte gå på sosialkontoret og be om hjelp. Det er stigmatiserende og mange opplever å bli mistrodd. Det er en vond måte å begynne voksenlivet på, sier Torild Hammer.
Stengte dører
Torild Hammer presenterer funnene sine i en bok hun skriver om inkluderende arbeidsliv. Hun har også sammenlignet unge sosialklienter med unge arbeidsledige som får arbeidsledighetstrygd.
Sistnevnte gruppe klarer seg svært bra i arbeidslivet på sikt. De blir stabil og produktiv arbeidskraft i motsetning til de unge som får sosialhjelp.
— De unge sosialklientene som kommer i arbeid senere i livet er også svakere integrert i arbeidslivet. På den måten at flere av dem jobber i vikariater har lav lønn, få utviklingsmuligheter i jobben, og de rapporterer at de er mindre fornøyd med sin arbeidssituasjon enn andre i arbeidslivet, sier Hammer
Forsker Torild Hammer sier det er tungt for unge mennesker å måtte gå på sosialkontoret og be om hjelp. — Det er en vond måte å begynne voksenlivet på.
Får psykiske problemer
— De som fortsatt får sosialhjelp som voksne har lavere arbeidsmotivasjon og dårligere psykisk helse enn andre, sier Hammer.
Men det å ha psykiske problemer som ung har ingen betydning for hvorvidt man kommer i arbeid senere i livet. For unge arbeidsledige som får arbeidsledighetstrygd og som har psykiske problemer, har høyere sannsynlighet for å være i jobb senere i livet enn i de unge sosialklientene.
Stor ungdomsledighet
De siste ti årene har hver tiende person mellom 18 og 24 år levd av sosialhjelp. Årsaken er sammensatt, men mange er skolelei. Arbeidsledigheten i denne aldersgruppen er også relativt høy.
Hammer forteller at de unge som får sosialhjelp er en sammensatt gruppe.
— Det er mange forskjellige typer mennesker. Det vi kan si er at de ofte har lav utdanning og lengre ledighet enn andre unge. Noe av grunnen til at det har gått såpass dårlig med dem, tror jeg henger sammen med det at de møter arbeidslivet ved å bli henvist til et sosialkontor. Det tror jeg er forferdlig uheldig. Det er noe med å være ung og møte arbeidslivet på den måten, sier hun.
Boken om inkluderende arbeidsliv kommer til høsten.
Les mer: Mental Helse Ungdom mener sosialhjelpen bør økes betraktelig