Reporter Hilde Torgersen og fotograf Silje Østmoe
Vanskeligere å bli trygdet
I morgen legger Sosialkommiteen på Stortinget fram sin innstilling, til forslaget om tidsbegrenset uføretrygd. Forslaget innebærer at det skal bli vanskeligere å bli uføretrygdet enn det er i dag.
Kontakt med arbeidslivet
Først skal de fleste som søker uføretrygd gjennom en tid med en såkalt tidsbegrenset uførestønad; opp til en periode på 3-4 år. I denne perioden skal alle mulige tiltak forsøkes for å opprettholde tilknytningen til arbeidslivet.
Stortingets skillelinjer
Det er flertall for en slik ordning på stortinget, men det er ikke flertall for at uføre skal kunne tjene mye mindre ved siden av trygden, slik regjeringen nå har foreslått.
Funksjonshemmedes kritikk
De funksjonshemmede er kritiske til forslaget. - Dette fører til at det går mange år før den enkelte får avklart sin situasjon, sier assisterende generalsekreær Jarl Ovesen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO. - Det blir også feil å bruke ressursene på å prøve å holde slitne mennesker i godt voksen alder i arbeidslivet, når vi vet at mange unge funksjonshemmede sliter hardt for å slippe å bli uføretrygdede, og gjerne vil jobbe, sier Ovesen.
Tiltak for yrkeslivet
Samtidig med at det skal bli vanskeligere å få uføretrygd, jobber også trygdeetaten og Aetat for å få flere uføre tilbake i jobb.
Det siste halvannet året er 60.000 uføre kontaktet, og har fått vurdert sin arbeidsevne på nytt. Dette har resultert i at over 2.200 mennesker enten er tilbake i jobb, eller har økt sin arbeidsmengde.
295.000 uføre i Norge
Trygdedirektør Arild Sundberg avviser at de presser slitne og syke mennesker tilbake i jobb. - Vi vet at mange av dem som er uføre, ønsker seg tilbake i jobb. Det er i dag 295.000 uføre i Norge, og dette utgjør en stor arbeidskraftreserve. Vår jobb er å motivere både dem, og arbeidsgivere, til å legge forholdene til rette for at de kan gjøre en jobb, sier Sundberg.
Motivering og kursing
Trygdeetaten har samarbeidet tett med Aetat for å legge forholdene til rette for de uføre. De tilbyr kursing, motivering og faste kontaktpersoner i etatene for å hjelpe. Dette arbeidet fortsetter, og målet er å få 2.500 tilbake i jobb i løpet av første halvår i år, sier Sundberg.
Tilbake i jobb
En av dem som er kommet tilbake i jobb, er Linda Asbjørnsen fra Rogaland. Hun har leddgikt, og har vært syk siden hun var baby. Hun ble uføretrygdet allerede da hun var ferdig med videregående skole, men har aldri vært fornøyd med den ordningen. - Jeg er ikke typen til å sitte hjemme hele dagen. - Jeg ville gjøre noe, og har hele tiden hatt som mål å komme meg i jobb, sier en glad Linda.
Fornøyd med saksbehandleren
I dag arbeider hun som saksbehandler på halv tid ved Trygdekontoret for Hundvåg og Storhaug i Stavanger. I følge trygdesjef Bjørn Sæstad gjør hun en glimrende jobb. - Hun har den perfekte bakgrunnen for oss. Hun har både erfaring som bruker, og hun har kompetansen som kreves i jobben. For hele kontoret har det vært en positiv opplevelse å ha Linda Asbjørnsen i jobb. Miljøet har forandret seg, vi er blitt mer oppmerksomme, og tar mer hensyn til hverandre. Vi hjelper Linda med de daglige småtingene hun trenger hjelp til med glede, sier Sæstad.
Aktiv fritid
Linda Asbjørnsen er aktiv også i fritiden. Hun spiller revy, og er aktiv i organisasjons-arbeid. - Det er klart jeg blir trøtt av og til, men det er viktig for meg å være aktiv. Alle blir vel trøtte en gang i mellom, sier Asbjørnsen. Hun er ansatt i halv stilling, og det er nok for henne.
Uførhet ikke en endelig tilstand
Kroppen hennes er sterkt preget av leddgikten. Hun har en personlig assistent som hjelper henne opp om morgenen. Reisen til Stavanger tar bortimot 1 time, men hun vil ikke bytte til et arbeidssted nærmere hjemmet.
- For alle dem på trygdekontoret her hjemme, er jeg en klient. De kjenner meg godt, og det ville vært rart om jeg plutselig skulle være kollega, sier Asbjørnsen.
Linda Asbjørnsen er et godt eksempel på at uførhet ikke trenger å være en livslang tilstand, sier Sæstad. Han har så gode erfaringer, at han gjerne ansetter flere funksjonshemmende.
Informere arbeidsgivere
For trygdedirektør Sundberg er kanskje den viktigste jobben nå, nettopp å informere arbeidsgivere om de mulighetene som finnes når en tar i mot funksjonshemmede i jobb.
- Vi har mye å tilby, både av støtteordninger og praktiske hjelpemidler, som gjør at arbeidsgivere kan prøve å ha funksjonshemmede i arbeid. - Det er mange myter der ute om at folk som har stått utenfor arbeidslivet en periode er mindreverdige arbeidstakere. Dette er feil, og det er noe vi ser gang på gang. Arbeidsgivere som ansetter funksjonshemmede opplever å få dyktige medarbeidere, som er svært glade i jobben sin, sier Sundberg.
Inkluderende arbeidsliv
Svært mange norske bedrifter har undertegnet en avtale om inkluderende arbeidsliv. Denne avtalen skal både få ned sykefraværet, og få flere funksjonshemmede i arbeid.
Linda Asbjørnsen er glad for at hun er i jobb, og oppfordrer andre funksjonshemmede til å stå på. Vi må få arbeidsgiverne til å forstå at de må se forbi det ytre, og heller vurdere komptansen til den enkelte funksjonshemmede, sier Asbjørnsen.