Syk av å leve for sunt

Over 120.000 mennesker har spiseforstyrrelser i Norge.

Diagnoser om anorexia, bulimi og tvangsspising har lenge vært kjent. Men nå har det begynt å dukke opp nye betegnelser. En av disse er ortoreksi.

Har man diagnosen ortoreksi, er man sykelig opptatt av å leve sunt. Man er så opptatt med dette at man bruker det til å dekke følelsesmessige vansker. Dette går utover livskvaliteten.

Det er bra å spise sunt og å være opptatt av helsa. Og mange kunne sikkert hatt nytte av å tenke mer på hva vi stapper i oss. Men noen blir så fokuserte på det å være sunn at det blir en besettelse. Disse vil gjerne oppnå motsatte effekt - det kan bli svært usunt, som i verste fall kan resultere i døden.

Undersøkelser fra Sverige viser at 3 av 4 kvinner tenker alltid på hva de spiser.

Fjerde form for spiseforstyrrelseDet var på slutten av 90-tallet at man begynte å snakke om en slags fjerde form for spiseforstyrrelser, ortoreksia nervosa.

Sykdommen er forholdsvis ukjent og det er gjort lite forskning på den. Men den er allikevel svært utbredt.

Det var en amerikansk lege, Steve Bratman, som var den første til å beskrive sykdommen i 1997. Bratman led selv av ortoreksi. På sin nettside har han utviklet en egen test der du kan finne ut om du er i faresonen.

Test: Står du i fare for å utvikle ortoreksi?

Flere blir opptatt av helsa

Hos Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser har de sett en økning i antall folk som blir ekstra opptatt av hva sunn mat og helse er.

For disse kan det bli et problem å leve sunt.

— De kan for eksempel bli rigide på hva sunn mat er. Det styrer hvordan du legger opp dagen din og hvordan du styrer din sosiale omgang. Et typisk eksempel er: jeg kan bare spise de og de matsortene. Kanskje på de og de tider av døgnet. Eller at man bruker så mye tid og energi på å tenke på hva som er sunt og hva som ikke er sunt, at man ikke får overskudd til andre ting, sier Ellen Berg Ottesen ved Interessegruppa for Kvinner med

Spiseforstyrrelser til Sånn er livet.

Forskjellig fra andre spiseforstyrrelser

Det som skiller ortoreksi fra andre spiseforstyrrelser som bulimi og anorexi, er at den rammede er fokusert på matens kvalitet og ikke selve mengden. Men det som er like plagsomt med alle lidelsene er at man bare er fornøyd i livet dersom man klarer å overholde sine egne matregler, og at man blir selvbebreidende dersom de avvikes.

— Spiseforstyrrelser handler om at man har det følelsesmessig vanskelig på en måte. Man tenker at hvis jeg bare går ned i vekt, får kontrollert maten eller bestemmer over det, og får alt til å gå som jeg vil, da blir alt så mye bedre. Når man bruker så mye tid og energi på dette, så slipper man unna det som egentlig er krunglete og vanskelig, sier Berg Ottesen.

Bedring av egen helse

Det er et massivt trykk for tiden på trening og mat og hva som er bra. Folk blir påvirket av det. Så det er viktig å ta på alvor at så mange blir så opphengt i mat.

Ikke bli overfokusert. Bruk sunn fornuft og fin den gylne middelvei som passer for deg!

Men for noen er det allerede for sent. Det finnes ingen fasit på hvordan du kan bli frisk igjen, men det er flere veier som fører frem.

Det vanligste er å bli henvist via fastlege til en psykiater, psykolog, ernæringsfysiolog eller liknende. Mange opplever en forverring når behandlinger begynne, men dette er vanligvis bare i en periode. Det er viktig at du er åpen og ærlig med deg selv og behandleren.

Myndighetene og media er også ivrige til å formidle råd og tips.

Det er viktig å huske at det tar tid å arbeide seg ut av en spiseforstyrrelse. Det krever energi og skaper mange reaksjoner. Men tenk hvor mye mer overskudd du vil sitte igjen med når du omsider får et avslappet forhold til egen kropp og vekt, samt mat.

Ellen Berg Ottesen mener også at det er viktig for pårørende å huske at en spiseforstyrrelse gjerne er en redningsbøye for en person som har det vanskelig med seg selv en periode.

Lenker