Tips til foreldre med småspiste barn

Matlyst varierer – hos barn, som hos voksne. Kanskje har barnet ditt en periode der det vokser lite og trenger litt mindre mat; kanskje har det en liten infeksjon.

Men noen barn har gjennomgående dårlig matlyst.

– Noen barn er kresne, og det er vanskelig å si hvorfor, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Henriette Øien til NRK.no.

– Da er det viktig at maten som serveres er variert og at måltidene er godt sammensatt. La barnet smake forskjellige matvarer og konsistenser. De fleste barn lærer seg å like ny mat og blir mindre kresne etter hvert som de blir eldre, sier Øien.

Les også: Forskere: Gjem grønnsakene i maten!

Små måltider med ekstra fett

Små og hyppige måltider vil gjøre det lettere for barnet å få i seg nok næring. Hver andre eller tredje time er passe for små barn uten stor appetitt.

Ved å servere såpass små porsjoner at barnet klarer å spise opp alt, skaper man mestringsfølelse. De fleste barn regulerer matinntaket godt og må få bestemme selv hvor mye de skal spise, men de voksne bestemmer hva som står på menyen.

– Det kan være en fordel å øke fettinnholdet i maten, for eksempel med litt ekstra margarin på brødet eller rapsolje i middagsmaten, sier Øien.

Les også: Slik får du barna til å spise grønnsaker

La barnet delta

– Og så synes jo barn det er veldig morsomt å få stå på en liten krakk og delta i matlagingen – og dette kan også øke appetitten.

Tilby gjerne grønnsaker, kuttet i små biter, i begynnelsen av måltidet hvis barnet ikke er så glad i det.

– Mange barn synes rå gulrøtter er friskt og godt. Men det kan man selvfølgelig ikke servere før de selv kan tygge maten.

Les også: Småbarn får for mye salt fra voksenmat

Ikke for mye å drikke

Melk, juice og annen drikke metter også. Det kan derfor lønne seg å gi vann først i måltidet og melk eller juice mot slutten.

Maksimalt fem desiliter melk i løpet av dagen er en god tommelfingerregel, ifølge Helsedirektoratet.

I andre leveår må barnet smake mange forskjellige ting, så det blir mindre kresent senere.

Dersom noe ikke faller i smak, bør det serveres om og om igjen; mange barn trenger tid for å lære seg å like nye smaker.

Les også: Barn skal ikke ha voksenyoghurt

Finn erstatninger

Er det noe barnet absolutt ikke liker, er det stor sjanse for at det finnes noe annet som kan inntas som god erstatning.

– Barn er ofte glad i bananer, og det gir god næring. For noen barn, som ikke er så glade i brød, er knekkebrød en god erstatning. Yoghurt tilsatt ekstra frukt og bær eller korn kan også være et godt alternativ.

«En bit for mor» og «en for far», «tog inn i tunnelen» og så videre fungerer dårlig i lengden; det hjelper lite å prøve å lokke maten i barnet, eller å prøve å «tvinge» barnet til å spise.

Les også: Giftstoffer i skrulokk på barnemat

Unngå ros og skjenn

Unngå all form for ros, skjenn, belønninger og bestikkelser – og fokus på hvor mye barnet spiser, men spør gjerne om maten smakte godt.

– Ro og god stemning rundt spisesituasjonen er det som er viktig, sier Øien.

– De fleste barn regulerer inntaket helt fint selv; det man må følge med på er om barnet trives og vokser. Man vil få beskjed på helsestasjonen dersom barnet ikke følger sin egen naturlige vektkurve, sier hun.

Er du bekymret for om barnet ditt spiser nok, bør du ta det opp med barnets helsestasjon.