Landsomfattende problem
Hele 67 prosent av norske kommuner kutter ned eller gjør ingenting, for å styrke tilbudet, viser den nye landsomfattende undersøkelsen. Det er Norsk Gallup som har utført undersøkelsen for Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon.
Øremerkede midler vedtatt
Hvis vi går tre år tilbake i tid blir alvoret tydeligere.
I år 2000 undersøkte Helsetilsynet tilstanden i skolehelsetjenesten, og slo fast at det var full krise i helsetilbudet til ungdom. Regjeringen øremerket midler gjennom opptrappingsplanen, og det ble lovet stor satsing.
Tre år etter
Tre år senere har UHO, Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon, som organiserer ansatte innen utdanning, helse og politi; bestilt en undersøkelse fra Norsk Gallup, for å se på hvordan situasjonen er i dag. Resultatet synes leder Anders Folkestad er dystert:
- Dette viser hvordan barn og unge blir systematisk nedprioritert av politikerene. Både lokalpolitikere og helseministeren har et ansvar for å sørge for den lovpålagte ordningen, men ingen tar ansvar.
Konsekvenser for barn og unge
Siren Haugland er lege, og forsker på unges helse. Hun tar selv i mot mange pasienter som får et dårlig tilbud på sin skole. Hun sier det er svært kortsiktig å ikke sørge for at barn og unge har et tilbud der de oppholder seg til daglig:
- Hvis vi vil kan vi fange opp mange unge som ellers vil få problemer. Hver tredje ungdom er sårbare og i faresonen for å utvikle problemer med rus, helse og atferd. Da må vi sørge for å være tilstede der ungdom er, og hvor problemene merkes. På en arbeidsplass er det selvsagt å følge opp en arbidstaker med høyt fravær. Slik må det være i skolen også.
Større perspektiv
Haugland setter dette inn i et større perspektiv, ved å se på hvor mange som får problemer og ikke klarer å gjennomføre videregående utdanning.
- Vi ser at om vi får de unge til å gjennomføre utdanningen sin, så greier de seg veldig mye bedre senere i livet. Ved å spare på dette området, får vi bare en mye større regning senere.
Øremerking virker ikke
I videregående skole er det 1200 elever pr. ansatte i skolehelsetjenesten. Anders Folkestad mener dette viser at øremerkede midler brukes til annet enn det som de er øremerket til, og mener helseministeren må finne andre virkemidler når opptrappingsplanen har vist seg å ikke ha noen virkning.
Mangel på kommunal vilje
Helseminister Dagfinn Høybråten mener undersøkelsen dokumenterer en slående mangel på vilje til å løse disse problemene i mange kommuner, men han vil fortsette å øremerke midler:
- Vi vil fremover styrke kontrollen med at de øremerkede midlene går til det vi har øremerket dem til. Kommuner som ikke sørger for at barn og unge får et slikt tilbud bryter loven, så det må vi følge opp, sier helseministern.
Undersøkelsen viser også at et stort flertall av kommunene heller ikke har planer for å styrke tilbudet i skolehelsetjenesten til neste år.
Tilrettelagt for nett av May Holme