Lillian og Trond Inge Håvik har forsøkt å få barn i fem år, både naturlig og med hjelp. Da de innså at de ikke kunne få barn på naturlig måte, begynte de med assistert befruktning.
Nå har de vært gjennom sju prøverørsforsøk, og det åttende står for døren.
- Hadde det vært opp til meg, så hadde jeg nok holdt på til jeg ikke fikk lov mer, men for mannen min er det vondt å se at jeg har smerter, sier Lillian til NRK Puls.
Paret har bestemt seg for at dette forsøket blir det siste. Alle forsøkene, dager med håp og forventning og til slutt skuffelser, har slitt på forholdet.
- Kan være en tung prosess
Overlege ved Klinikk Hausken i Haugesund, Jon Hausken, forteller at assistert befruktning kan være en lang og hard prosess.
- Når et par kommer for første gang, er de gjerne ganske optimistiske. De har oppdaget at de ikke kan få barn på naturlig måte, og har samtidig fått vite at assistert befruktning kan hjelpe dem. Men hvis de opplever gjentatte forsøk som blir negative, blir prosessen straks tyngre, sier han.
Lillian er 31 år, og normalt i en alder da det er lett å bli gravid. Men hun har kroniske sykdommer som gjør det vanskelig.
- Det verste er ikke alle hormonkurene og sprøytene. Det verste er tiden etter at de har satt inn de befruktede eggene. For da går du de fjorten dagene og lurer på om de har festet seg, om du er gravid eller ikke, forteller Lillian.
Mannen havner på sidelinjen
Assistert befruktning kan være et tøft løp der mannen havner litt på siden, mens kvinner på godt og vondt kan bli veldig intense, mener Jon Hausken.
- For kvinnen kan det være tungt å gå gjennom hormonkurer, uttak av egg, og til slutt det å gå og føle på egen kropp om dette kommer til å gå bra.
- For mannen er dette prosesser som det er vanskelig å sette seg inn i, forteller han.
Hausken har sett par som har blitt oppløst som følge av en slik prosess, fordi gapet mellom dem blir for stort.
Åttende og siste forsøk
Heller ikke det åttende forsøket endte i en graviditet for Lillian og Trond Inge.
- Dette var vår siste sjanse. Nå skal jeg ikke få oppleve å gå gravid, å bli mor og få et barn sammen med Trond Inge. For mange er det jo en selvfølge. Jeg skulle ønske det var meg som gikk rundt gravid eller trillet barnevogn, men sånn er det ikke, sier Lillian.
På grunn av Lillians kroniske sykdommer, får de heller ikke lov til å adoptere. Nå vil de vurdere om de skal søke om å bli fosterforeldre.
- Vi har så mye omsorg å gi, han og jeg. Og livet vårt blir tomt uten barn, sier hun.