I replikken «Aldershysteriet» svarer Synnøve Dørum på min kronikk «Jakten på kjærligheten». Jeg kritiseres for å si at kvinner har en topp i «seksual-romantisk markedsverdi» i 20-årene, og at jeg bruker biologi som unnskyldning for noe som er tillært.
Jeg tar selvkritikk for å bruke ordet verdi, så la meg heller si:
Menn har en attraktivitetspreferanse for kvinner i 20-årene.
Er det tillært? Neppe. Hvis sex har noe å gjøre med å få barn, og kvinner har en fruktbarhetstopp i 20-årene, er det usannsynlig at menn kan sosialiseres til å ha lik fysisk tiltrekning til kvinner av alle aldre. Like usannsynlig som at kvinner vil senke kravene nevneverdig.
Får jeg 13-åringer til å løpe til butikken å kjøpe retinol ved å si dette? Hvis ja, skal jeg slutte å si det, hvis nei, tror jeg forklaringen er det motsatte av hva Dørum påstår: «Vi påvirkes i mye større grad av det samfunnet vi lever i».
Nei, vi har vendt samfunnet ryggen og sluppet biologien hemningsløst fri.
En av de fremste forklaringene på økningen i single er at pardannelse styres mindre av samfunn og kultur. De fleste par har historisk kommet til ved arrangerte ekteskap, blant annet som instrument for sosial harmoni.
I år 50 000 f.Kr. sa ingen: «Pappa, please, ingen gutt under 185 ass».
I dag er partnervalg en individualistisk avgjørelse, og da får våre biologiske drifter mer innflytelse.
Når vi velger kjæreste basert på biologisk lyst, og har endeløse inngrep for å fri til hverandres begjær, skaper menn og kvinner sin intraseksuelle undergang. Når hun tar fillers for å øke sjansene sine med kjekkasene, presser hun sine medsøstre til å ta igjen forspranget ved å selv ta fillers. Og slik baller det på med Botox, silikon, rumpeløft og what-not.
Til slutt ser levende kvinner ut som 14-årige animekarakterer med gigantiske bryster og rumpe.
Eksempelet er like gjeldende for menn, bare legg inn steroider, hårtransplantasjon og kjevefillers. Kroppene våre kollapser av påfuglfjærene vi presser hverandre til å bære.
Kan den onde sirkelen ta slutt ved at kvinner og menn blir enige om å gi seg med slike skadelige forsprang? Neppe.
Økonomer har visst siden 60-tallet at når en handling har vesentlig personlig vinning og nesten umerkelig skade for samfunnet, oppstår «fellesskapets tragedie». «Alle» gjør det personlig vinnende slik at gevinsten nulles ut, mens skaden står igjen.
Hvordan få 13-åringer til å slutte med retinol? Stalinistisk styring.
Skjønnhetsbransjen må reguleres, myndighetene må få kontroll på algoritmene på sosiale medier og datingapper begrenses.
Som illustrert i Richard Dawkins boktittel «Det egoistiske genet», er mennesket selvisk når det gjelder å videreføre sin arv. Vi vil ligge med heite folk, koste hva det koste vil. Det trengs mer enn holdningssnakk for å få oss ut av den seksuelle synkemyren.
For jo Dørum, vi er dyr, men vi er alle verdifulle.
