127 barn i alderen fire til åtte år har nylig deltatt i et norsk forskningsprosjektet om adferdsproblemer. Prosjektet ble utført i Trondheim og Tromsø med finansiering fra Sosial- og helsedirektoratet. Resultatene har vekket oppsikt.
Det mest oppsiktvekkende funnet gjelder diagnosen AD/HD (Attention deficit hyperactivity disorder). Over halvparten av barna hadde denne diagnosen da de gikk inn i programmet. Hele 42 prosent mistet diagnosen etter endt behandling.
Willy-Tore Mørch, professor i barnepsykologi ved Universitetssykehuset i Tromsø. Foto: NRK/Puls
Kan diagnosen forsvinne?
En seer spør om hvor godt diagnosen var dokumentert hos barna som mistet AD/HD.
Willy-Tore Mørch, professor i barnepsykologi ved Universitetssykehuset i Tromsø, forklarer at diagnoser stilles på forskjellige nivåer.
— Vi har brukt det som er vanlig i forskning, nemlig et diagnostisk intervju. Dette er alltid forbundet med noe usikkerhet. Når barnet «mister» diagnosen, betyr det at barnet ikke møter de kriteriene som skal møtes for å få diagnosen. Disse kriteriene er typiske symptomer på AD/HD, forklarer han.
Professoren legger til at en erfaring fra prosjektet er at foreldrene kan påvirke barnets aktivitetsnivå og konsentrasjonsevne gjennom måten de samspiller med barnet sitt på.
— Dette gjør situasjonen for barnet med forutsigbart og foreldrene opplever at de i større grad har kontroll. Noen sier at de får foreldreverdigheten tilbake fordi de opplever å ha et bedre samspill og mer positive relasjoner til barnet enn de hadde tidligere, forklarer han.
Mange foreldre har stor nytte av å delta på et foreldrekurs rettet inn mot atferdsproblemer og AD/HD, sier Willy-Tore Mørch.
Hundre prosent sikkert?
En seer er mor til tvillinger med AD/HD og epilepsi. Men hun er ikke overbevist om at barna faktisk har AD/HD.
— Er det noen konkrete undersøkelser mine barn kan ta som kan bekrefte AD/HD med 100 prosent sikkerhet, spør hun.
Mørch forklarer at den vanligste måten å stille AD/HD diagnosen på er gjennom spørreskjemaer.
— Det er også mulig å be om grundigere utredninger hvis man er i tvil. Ta enten kontakt med Statens senter for epilepsi. Du kan også ta kontakt med PPT gjennom barnehage eller skole, eller BUP gjennom fastlegen på ditt hjemsted og rådfør deg hos disse, anbefaler han.