Når blir du alkoholiker?

Hvor går grensen mellom nytelse og misbruk? Her er ekspertenes sjekkliste.

Alkohol, øl, drikke
Foto: Maria Elsness / NRK

– Når du drikker flere ganger i uka og har mye fokus på å skaffe drikkevarer og planlegge drikkingen, bør varsellampene lyse, sier psykiater Hiep Tran. Han er psykiater og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin ved Trasoppklinikken i Oslo.

Hiep Tran

Psykiater Hiep Tran.

Foto: privat

Dokumentarserien «Helene sjekker inn» handler denne uken om alkoholavhengighet. Programleder Helene Sandvig sjekker inn på Trasopklinikken. Et drikkemønster som noen av oss tåler, kan få andre til å utvikle avhengighet.

– Det finnes en medfødt sårbarhet i genene som gjør enkelte ekstra utsatt, advarer professor og rusekspert Jørg Mørland ved Folkehelseinstituttet.

Seks symptomer

Men hvordan kan du vite om du selv eller andre har utviklet alkoholisme?

Fagmiljøene bruker ofte diagnoseverktøyet ICD-10 fra Verdens Helseorganisasjon (WHO).

WHO vektlegger særlig seks symptomer:

  • Du har sterk lyst til å drikke.
  • Du har problemer med å regulere mengden.
  • Du får abstinenser når du slutter å drikke, eller reduserer mengden.
  • Du må gradvis ha mer for å oppnå samme rus.
  • Du priorierer drikking fremfor andre oppgaver og interesser.
  • Du fortsetter å drikke, selv om det får skadelige konsekvenser.

– Har du hatt problemer med tre eller flere av disse punktene det siste året, har du et avhengighetsproblem, sier Hiep Tran.

Psykiateren mener det er selve kontrolltapet som er kjernen i avhengighetssyndromet, og understreker at vi her snakker om en sykdom.

– Alkohol forsterker både gode og vonde følelser. Men drikker man nok, kan man bedøve hjernen – og dermed følelsene. Alkohol blir middelet som demper vonde følelser, men forverrer problemene når giften går ut av kroppen, sier Tran.

Hvem blir alkoholiker?

Noen har større risiko enn andre for å bli alkoholikere.

– Alle kan utvikle et alkoholproblem. Men noen faktorer øker risikoen. Dersom noen av foreldrene har misbrukt alkohol, har en selv økt risiko. Dette kan innebære både genetiske og miljømessige faktorer, sier Hiep Tran.

Han får støtte av professor Jørg Mørland.

– Det er en betydelig økt sjanse, rent genetisk, for at noen lettere blir avhengige enn andre. Likevel ser det ut som at alle kan bli avhengige. Drikker du mye over tid, kan du altså lett bli avhengig – uten at det ligger en genetisk disposisjon i bunnen.

Stort konsum påvirker hjernen med endringer som gjør at vi lettere tyr til flaska.

– Noen kan bli hektet av å være i et miljø det drikkes mye i. Andre grunner kan være opprivende hendelser, depresjon, sorg eller ensomhet, sier Mørland.

Få søker hjelp

Fagmiljøene regner med at hver 10. arbeidstaker i Norge har et alkoholproblem. Likevel er terskelen for å innrømme et alkoholproblem høy.

– Tre av fire personer med alkoholproblemer klarer ikke å oppsøke hjelp. Det at alkohol er så vanlig og utbredt, gjør at misbrukerne føler skam for ikke å ha kontroll. Den skammen er en viktig årsak til at så mange ikke søker hjelp, avslutter Hiep Tran.

-

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)