– Når du drikker flere ganger i uka og har mye fokus på å skaffe drikkevarer og planlegge drikkingen, bør varsellampene lyse, sier psykiater Hiep Tran. Han er psykiater og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin ved Trasoppklinikken i Oslo.
Psykiater Hiep Tran.
Foto: privatDokumentarserien «Helene sjekker inn» handler denne uken om alkoholavhengighet. Programleder Helene Sandvig sjekker inn på Trasopklinikken. Et drikkemønster som noen av oss tåler, kan få andre til å utvikle avhengighet.
– Det finnes en medfødt sårbarhet i genene som gjør enkelte ekstra utsatt, advarer professor og rusekspert Jørg Mørland ved Folkehelseinstituttet.
- Les også:
Seks symptomer
Men hvordan kan du vite om du selv eller andre har utviklet alkoholisme?
Fagmiljøene bruker ofte diagnoseverktøyet ICD-10 fra Verdens Helseorganisasjon (WHO).
WHO vektlegger særlig seks symptomer:
- Du har sterk lyst til å drikke.
- Du har problemer med å regulere mengden.
- Du får abstinenser når du slutter å drikke, eller reduserer mengden.
- Du må gradvis ha mer for å oppnå samme rus.
- Du priorierer drikking fremfor andre oppgaver og interesser.
- Du fortsetter å drikke, selv om det får skadelige konsekvenser.
– Har du hatt problemer med tre eller flere av disse punktene det siste året, har du et avhengighetsproblem, sier Hiep Tran.
Psykiateren mener det er selve kontrolltapet som er kjernen i avhengighetssyndromet, og understreker at vi her snakker om en sykdom.
– Alkohol forsterker både gode og vonde følelser. Men drikker man nok, kan man bedøve hjernen – og dermed følelsene. Alkohol blir middelet som demper vonde følelser, men forverrer problemene når giften går ut av kroppen, sier Tran.
Hvem blir alkoholiker?
Noen har større risiko enn andre for å bli alkoholikere.
– Alle kan utvikle et alkoholproblem. Men noen faktorer øker risikoen. Dersom noen av foreldrene har misbrukt alkohol, har en selv økt risiko. Dette kan innebære både genetiske og miljømessige faktorer, sier Hiep Tran.
Han får støtte av professor Jørg Mørland.
– Det er en betydelig økt sjanse, rent genetisk, for at noen lettere blir avhengige enn andre. Likevel ser det ut som at alle kan bli avhengige. Drikker du mye over tid, kan du altså lett bli avhengig – uten at det ligger en genetisk disposisjon i bunnen.
Stort konsum påvirker hjernen med endringer som gjør at vi lettere tyr til flaska.
– Noen kan bli hektet av å være i et miljø det drikkes mye i. Andre grunner kan være opprivende hendelser, depresjon, sorg eller ensomhet, sier Mørland.
Få søker hjelp
Fagmiljøene regner med at hver 10. arbeidstaker i Norge har et alkoholproblem. Likevel er terskelen for å innrømme et alkoholproblem høy.
– Tre av fire personer med alkoholproblemer klarer ikke å oppsøke hjelp. Det at alkohol er så vanlig og utbredt, gjør at misbrukerne føler skam for ikke å ha kontroll. Den skammen er en viktig årsak til at så mange ikke søker hjelp, avslutter Hiep Tran.
-
