Gry pratet verken med lærerne sine eller med fremmede voksne, men hjemme var alt normalt de første årene. Da hun begynte på skolen utelukket hun også flere familiemedlemmer, blant annet besteforeldre, far og stefar.
Gry har selektiv mutisme, en slags fobi mot å snakke i enkelte situasjoner og med utvalgte personer. Nå er hun snart 20 år gammel, og både hun og familien har levd med tausheten hennes gjennom hele oppveksten.
Vil, men får det ikke til
– Hun får ikke ut ordene enda hun så gjerne vil, sier moren Inger Knudsen til Sånn er livet. – Vi vet ikke hvordan tausheten har vært for henne i alle disse årene. Men vi har sett at det har gått inn på henne.
Da Gry var yngre var foreldrene bekymret for at hun skulle gå seg bort eller havne i vanskelige situasjoner der hun ikke kunne gjøre rede for seg. Gry har for eksempel aldri kunnet gå i en kiosk for å kjøpe seg en iskrem.
Men etter at hun ble skolejente har hun alltid hatt med seg penn og papir for å kunne besvare spørsmål i vanskelige situasjoner, forteller moren hennes.
Mange barn lider
Gry er ett av rundt 5 000 norske barn med selektiv mutisme. Mange av dem er uten diagnose i årevis fordi mutismen deres lett tolkes som sjenanse.
– Men langt fra alle er sjenerte, forteller spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, Hanne Kristensen. – De har bare en indre sperre som gjør det umulig for dem å kommunisere i gitte situasjoner. Selektiv mutisme knyttes opp mot sosial angst, men årsakene er ikke entydige.
– Noen av barna er flerspråklige, noen er sent utviklet og noen har foreldre som var tause da de var barn. Gry nikker og bruker lapper for å kommunisere med omverdenen. Det er en fin vei ut av den tause muren, sier Kristensen.
Finnes det hjelp?
Gry og familien har prøvd alt fra antidepressive piller til ulike former for naturmedisin i oppveksten. Men for henne var det ingenting som hjalp.
Ta tiden til hjelp, er Inger Knudsens råd til andre foreldre som har barn med selektiv mutisme. Nå, etter 17 år, er Gry i ferd med å bryte ut av tausheten.
– Det nytter ikke å presse disse barna, sier Hanne Kristensen som har doktorgrad på selektiv mutisme. Hun er den i Norge som kan mest om de tause barna. – Voksne tror ofte at disse barna ikke snakker fordi de ikke vil, men det kan fort gjøre vondt verre å prøve å tvinge ordene ut av dem. Det er også feil å tenke at dette går over av seg selv, sier psykiateren.
Bruk god tid!
– Tålmodighet er et viktig stikkord. Det kan for eksempel være lurt å oppfordre barnet til først å nikke forsiktig, deretter nikke litt kraftigere for så å nikke i en annen situasjon med andre mennesker til stede.
– Det kan ta tid, men vi ser at det er en metode som hjelper mange barn, forteller Hanne Kristensen.
Ordet mutisme stammer fra latin og betyr stum eller målløs.
Du kan lese mer om selektiv mutisme her.