Nå kan chipsen bli sunnere

Norske forskere har funnet ut hvordan pommes frites og potetgull kan lages uten det helseskadelige stoffet akrylamid. Hvis verden vil ha teknologien, åpner det seg et kjempemarked.

Potetgull og pommes frites

Potetgull og pommes frites kan inneholde store mengder helseskadelig akrylamid. Jo mørkere fargen er, jo mer finnes det av stoffet.

Foto: Montasje: Colourbox/ScanStock

Det spises 40 millioner tonn pommes frites verden over hvert eneste år. I tillegg kommer store mengder potetgull. Begge disse matvarene inneholder helseskadelig akrylamid, som oppstår under produksjonen.

Eksperter har lenge vært bekymret for det store inntaket av akrylamid, på grunn av mistanke om kreftfare.

Nå har forskere ved det norske matforskningsinstituttet Nofima funnet en metode som fjerner det skumle stoffet i friterte potetprodukter. Ved hjelp av melkesyrebakterier kan inntil 90 prosent av akrylamiden fjernes uten at smaken blir påvirket.

Hamburger

Produksjonen av pommes frites er en internasjonal milliardindustri.

Foto: Mikko J. Pitkänen
Bekymringsfullt stoff

Akrylamid er et kjemisk stoff som dannes når matvarer friteres eller stekes ved høy temperatur.

Dyreforsøk viser at akrylamid kan føre til kreft. I store mengder kan stoffet også skade nervesystemet og føre til redusert fruktbarhet, ifølge Mattilsynet.

Akrylamid finnes både i industrimat og i poteter og andre matvarer som man steker/friterer selv. Mørk farge er ofte et tegn på høyt innhold av stoffet.

Nofima har i flere år forsket på melkesyrebakterier. I den nye oppfinnelsen brukes bakteriene til å fjerne sukker på overflaten av potetprodukter som skal friteres. På den måten forsvinner mesteparten av akrylamiden i industripotetene.

Lanseres internasjonalt

Ansatte ved Nofima har etablert et firma som nå lanserer oppfinnelsen på verdensmarkedet. Firmaet Zeracryl AS har foreløpig tatt patent i Europa og Canada. Nå står også USA for tur. Men den mektige pommes frites-industrien er nølende til nyvinningen.

Selv om den nye teknologien ikke er spesielt kostnadskrevende, vil den naturlig nok medføre utgifter.

Ifølge Nofima forsøker lobbyister fra den amerikanske matvareindustrien å forhindre at det blir påbudt å bruke den nye teknologien. Skeptikernes begrunnelse er at høyere utgifter kan føre til redusert forbruk av stekte potetprodukter.

Hans Blom

Seniorrådgiver Hans Blom. Nofima.

Foto: Kjell J. Merok / Nofima

- Pommes frites-industrien jobber med små marginer. Det kan hende de må presses til å ta i bruk nye og mer helsevennlige produksjonsmetoder, sier seniorrådgiver for mattrygghet i Nofima, Hans Blom, til NRK.no.

Han er en av dem står bak den nye oppfinnelsen.

Kan bli påbudt

Blom tror den nye teknologien kan være i bruk om fire – fem år.

- Da må enten myndighetene påby dette, eller så må industrien selv innse den helsemessige gevinsten ved å bytte produksjonsmetode frivillig. Vi jobber nå med påvirke begge disse gruppene, forteller han.

Eksperter regner med at det vi spiser står for 30 prosent av krefttilfellene i tarmsystemet, og at akrylamid utgjør en del av dette. Hvor mye er fortsatt uvisst, men risikoen har trolig sammenheng med mengden akrylamid man får i seg.

Det er også mistanke om at kreftfaren blir større når akrylamid virker sammen med andre skadelige stoffer man kan få i seg gjennom maten.

- Det er velkjent at akrylamid kan fremkalle kreft. Men menneskene har alltid spist stekt eller brent mat, og det er uenighet om hvor farlig stoffet faktisk er. Så dette handler også om et føre var-prinsipp, sier Hans Blom.

Ikke ulovlig

USA er nå i gang med ny risikovurdering av forholdet mellom akrylamid og kreft.

Matvarer med akrylamid er ikke forbudt i Norge, men myndighetene bruker noen såkalte indikatorverdier i sitt tilsynsarbeid som industrien kan forholde seg til.

Oppfordringen er at industrien og alle andre gjør det man kan for å redusere inntaket.

- Vi ser veldig positivt på utviklingen av ny teknologi som kan redusere innholdet av akrylamid, sier seniorrådgiver Anders Tharaldsen i Mattilsynet til NRK.no.

- Hvis den norske oppfinnelsen viser seg å redusere mengden i betydelig grad og på en forutsigbar måte, ser jeg ikke bort fra at dette kan bidra til at EU etterhvert innfører lovpålagte grenseverdier for akrylamid i industrimat, sier han.

Dersom den nye teknologien blir standard hos produsentene som forsyner de store hurtigmatkjedene og butikkgigantene med pommes frites og potetgull, kan fortjenesten bli stor hos de norske oppfinnerne.

Da blir det snakk om årlige inntekter på flere hundre millioner kroner i form av lisensavgifter, salg av melkesyrekultur og vedlikehold av produksjonsutstyret.

På belgiske tallerkner

Pommes frites stammer opprinnelig fra Belgia. Der og i Frankrike spises det store mengder friterte poteter. I første omgang satser Zeracryl AS på å lansere teknologien sin i disse to landene, samt i USA.

En fersk rapport fra det europeiske mattilsynet EFSA viser at potetgull, pommes frites og stekte poteter, brent kaffe, toast og noen typer kjeks er de viktigste kildene for inntak av akrylamid.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.