Ved Østbanehallen i Oslo sentrum kikker et par øyne utrettelig i retning ”Plata” – stedet der narkomane pleide å samle seg inntil Oslo-politiet henviste dem til Grønlandsområdet for et par år siden. Blikket tilhører Arne Skarpsno (80) – eller rettere, en byste i bronse utført av skulptør Tore Bjørn Skjølsvik. 8. desember 2007 ble bysten avduket for å ære han som kalles gatebarnas far.
Fra matpakker til en kvart milliard
En dag midt på 80-tallet fant Arne kona Gerd i full aktivitet på kjøkkenet. Hun laget matpakker. Mange matpakker. Arne sier at de begge opplevde å få et kall fra Gud.
- Det var nok da den første spiren til kallet ble sådd - da kona sto ved kjøkkenbenken hjemme og smurte brødskiver. Det endte opp med at jeg tok noen campingstoler inn i varebilen, og så kjørte vi ned til eika. Der var det mange som var sultne, forteller Skarpsno.
Den store eika ved Akerselva har i årevis vært tilholdssted for narkomane. Mange kjøreturer til Oslo sentrum er tilbakelagt siden den dagen for over tjue år siden. I dag kjører Skarpsno til Skippergata i Oslo sentrum to ganger i uka, med varebilen fullpakket med mat.
- Jeg er veldig takknemlig overfor næringslivet. Takket være sjefer som føler for det jeg gjør, kan vi gi bort mat for en kvart milliard i året.
En skulder å gråte på
Skarpsno har mye tillitt blant dem som tilbringer dagene på gata. Han mener det å være sjelesørger er minst like viktig som all maten som gis bort.
- De går ikke i kirken, de går til meg. Mange tårer er grått på min skulder opp gjennom åra, sier han.
Jungeltelegrafen lever i beste velgående når den velkjente varebilen parkerer i sidegaten til Karl Johan. Langsomt runder en etter en hjørnet, og stopper ved bilen for å ta med seg en pose med fløte, juice, brød og pålegg. Mange slår av en prat. Noen av jentene gir gatabarnas far en klem. Arne Skarpsno forteller at han har en spesiell plass hos mange av dem.
- Du er ikke kunde, du! sier jentene. Du er faren vår. Og det er noe ganske annet, ikke sant?
