Med skjegg og hårete lemmer ble Julia Pastrana vist fram på sirkus som en mellomting mellom ape og kvinne. Etter sin død ble hun mumifisert og utstilt i glassmonter, først av sirkuset hun reiste med og siden på Lunds tivoli.
I 1857 ble hun dokumentert som en egenart i det medisinske tidsskriftet The Lancet. Moderne medisin har gitt Pastrana en diagnose, congenital generalized hypertrichosis terminalis (CGHT), som populært blir kalt "varulv-syndromet".
De som er rammet, utvikler usedvanlig stor hårvekst i ansiktet og på kroppen. Noen har også store ører, stor munn, og i noen tilfeller et forstørret hode og kjeveparti.
Nå har kinesiske forskere begynt å nøste i det genetiske opphavet til lidelsen, skriver .
Svært sjelden og svært arvelig
CGHT er ekstremt sjelden og samtidig svært arvelig. Det finnes få tilfeller på verdensbasis.
Genforsker Xue Zhang og teamet hans har trålet Kina i fire år, og funnet tre familier med tilsammen 16 rammede personer som har sagt seg villige til å delta i studien.
Forskerne har undersøkt DNA-profilen til disse personene og sammenlignet dem med DNA fra familiemedlemmer som ikke har lidelsen. Det viste seg da at personene som var rammet av CGHT hadde en mutasjon i kromosom nummer 17.
Forskerne tror mutasjonen kan påvirke produksjonen av "nabogener". Ett av dem er knyttet til hårvekst.
Funnet er et første, viktig skritt på veien mot løsningen på mysteriet, uttaler forskerne til American Journal of Human Genetics.
Fødte barn med samme syndrom
Meksikansk-indianske Julia Pastrana fødte en sønn med samme syndrom i 1860. Barnet ble bare tre dager gammelt, og Pastrana døde selv få dager senere.
Faren til barnet var ektemannen Theodor Lent, sirkusdirektøren som i sin tid kjøpte Pastrana av en kvinne som antakelig var hennes mor.
Lent fikk kona og barnet mumifisert og fortsatte sirkusturneen med de to utstilt i en glassmonter. Monteren ble solgt etter Lents død.
I 1921 dukket monteren med Pastrana opp på Lunds tivoli. "Apekvinnen" ble framvist i Norge fram til 1970-tallet.
