Hvert år gjennomfører Rikshospitalet i Oslo rundt 330 transplantasjoner av enten nyrer, hjerte, lunger, lever eller bukspyttkjertel. Køen av mennesker som trenger et nytt organ blir stadig lenger. Særlig gjelder dette nyrepasienter, som øker i antall.
- Jeg tror vi taper potensielle donorer. Ikke på grunn av vrangvilje, men fordi kolleger på andre sykehus ikke har tid, ressurser eller kompetanse nok til å kontakte oss, sier donoransvarlig og overlege Sven Haakon Urvin på intensivavdelingen ved Nordlandssykehuset i Bodø
Du kan redde liv! Les:
Lite ressurser
Urvin arbeider på ett av de 28 norske sykehusene som er godkjent for organdonasjon. De har fått ansvaret for donorarbeidet på sitt sykehus og dermed ansvaret for å bidra til å øke tilgangen på friske organer.
Men han har verken tid til å sette av til dette viktige arbeidet, en arbeidsbeskrivelse av hva han skal gjøre, eller særlig med penger til rådighet.
Donoransvarlig ved Nordlandssykehuset i Bodø, anestesilege Sven Haakon Urvin
Foto: Anders Leines / NRKNasjonale myndigheter har pålagt alle helseforetakene å sørge for at donorsykehusene har en donoransvarlig lege.
Men rapporten fra Norsk Rådgivningsgruppe for Organdonasjon (NOROD) viser at de fleste legene har en arbeidssituasjon som er lik Sven Haakon Urvins fra Nordlandssykehuset.
Vil bedre situasjonen
Dette står i sterk kontrast til det myndighetene mener de har gjort.
Slik er situasjonen til tross for lovnader fra offentlige myndigheter. Helsedepartementet har gitt Puls en liste over tiltak de har gjennomført for å sikre at flere pasienter skal få organer
Her står det blant annet at:
”Det er et mål at tilgangen på organer til transplantasjoner (hjerte, lever, lunger, bukspyttkjertel og nyrer) skal øke. Relevante tiltak må derfor gjennomføres. Alle potensielle organdonorer må identifiseres og helsepersonell skal ta opp spørsmålet om organdonasjon, jf. rundskriv I-9/2003. Helseforetakene har videre ansvar for at det avsettes tilstrekkelig ressurser til funksjonen som donoransvarlig lege ved de sykehus som er godkjent for organdonasjon.”
”I 2005 ble det tilsatt en nasjonal koordinator for organdonasjon i Sosial- og helsedirektoratet. Helseforetakene skal i arbeidet med å øke antall tilgjengelige organer samarbeide med Nasjonal koordinator for organdonasjon”
”For å øke tilgangen på organer ved donorsykehusene øremerket Stortinget 10,4 mill. til organdonasjon i budsjettbehandlingen for 2007.”
Kommunikasjonsbrist
Pengene ble gitt til helseforetakene, som ble satt til å fordele rundt til hvert enkelt donorsykehus.
- Dette er i beste fall en kommunikasjonsbrist. Tror helseministeren virkelig at forholdene er så bra, spør donorlege Sven Haakon Urvin.
- Jeg vet vi har et potensiale til å øke antall donasjoner her fra Nordlandssykehuset, men med den arbeidssituasjonen jeg har i dag har jeg ikke mulighet. Dette skulle jo den nasjonale koordinatoren ha visst etter kontroller på alle donorsykehusene. Men når den nasjonale koordinatoren sitter i Oslo og bare har en 40% stilling blir det jo ikke tid til å kontrollere noe som helst.
Pengene som ble bevilget i fjor, var etter 6 måneder bare kommet fram til et fåtall av sykehusene.
Selv om en del av pengene nå i september er blitt fordelt fra helseforetakene og ned til det enkelte sykehus, har Nordlandssykehuset ennå ikke sett en krone.
Glad for hvert friske organ
En organdonasjon kan skje når en person er erklært hjernedød. Det skjer gjerne etter en hjerneblødning eller etter hjerneskade som følge av en alvorlig ulykke. Da må de pårørende gi tillatelse til at legene kan holde pasienten kunstig i live så lenge at det er mulig å ta ut organer.
- Dette er en vanskelig samtale å ta med de pårørende. De er ennå i sjokktilstand etter å ha fått vite at de vil miste sin nærmeste. Det å bringe organdonasjon på bane må skje på en skånsom måte. Da er det viktig at vi vet hva vi gjør. Dette er noe som krever god opplæring, sier han.
Viktig arbeid
Selv om han vet han kunne ha sørget for at Nordlandssykehuset sendte flere friske organer til transplantasjonslegene på Rikshospitalet, er han glad for hver gang han får det til.
- Det som er med og gjør dette til et positivt og viktig arbeid, er at i 90 prosent av tilfellene kommer de pårørende tilbake og sier ”takk for at du bragte det på bane”. Vi får veldig positive tilbakemeldinger av de som har gjennomlevd det, sier han.
Les også:
