Foto Silje Østmoe
Vi kaller det «samlemani». For den som står utenfor kan det virke gåtefullt at samlere er så lidenskapelige, at de jakter på så mye og så mangt. Det minner om en slags besettelse, om psykiatri.
Men det går også an å betrakte samlere på en helt annen måte. Og det gjør Lise Kjølsrød, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
– Å samle er en type lek eller et spill som man kan velge å gå inn i, eller la være. Men hvis man først går inn i det, så er det mye å hente, sier hun.
- Å samle er slags lek, mener professor Lise Kjølsrød.
En annen verden
– Når du samler, så er du i en verden litt utenfor den virkelige verden, mener Kjølsrød.
– Du får en annen frihet. Du kan være på en annen måte enn du er på jobben din, i familien din og i den virkelige verden.
– Vi gir store tillatelser til de som leker, ikke sant, for de er ikke helt alvorlige, ikke helt virkelige.
Ett eksempel: En som er leder for en stor norsk bedrift oppfører seg ordentlig. Han er en modell for sine nærmeste og for lokalsamfunnet. Men hvis han begynner å samle på pins fra OL på Lillehammer, kan han tillate seg både det ene og det andre. Og han gir et annet bilde av seg selv, som realistisk bedriftsleder.
Identitet
Det er ikke tilfeldig hva et menneske samler på, mener professoren.
– Det du velger å samle på handler om noe som på et eller annet nivå er viktig for deg, uten at du kanskje helt vet hva det er. I starten i hvert fall. Det går an å bygge opp en eller annen fortelling om deg selv, ved å bygge opp en samling. Og den kan du bruke til å si noe om hvem du er og hva som er viktig for deg.
Drivkraften
Hva er det som driver samlere? Hva har de igjen for å samle?
Noen investerer i en samling, mens for andre er pengene uvesentlig. Men alle får utløp for et engasjement. Og alle opplever spenningen ved å lete og å finne det de leter etter. På loppemarkeder, i antikvariater, loft og kjellere.
Å samle gir dessuten kunnskap. Professor Kjølsrød kaller samlevirksomheten en spesialisert lek. – Det er fordi man ender med å bli kunnskapsrik og ender med å konsentrere seg om noe. Skikkelige samlere blir spesialister på sitt område.
– Noen blir så kunnskapsrike at de hentes inn som rådgivere for museer. Og veldig mange museer er bygget opp på basis av samlervirksomhet. British Museum, for eksempel, var i sin begynnelse én manns verk. Det er ganske fantastisk!
Det kan gå for langt
Men det kan naturligvis ta overhånd. Samlervirksomheten kan gripe om seg, mer enn omgivelsene setter pris på. Ektefeller kan føle seg som idrettsenker. Og penger, som skulle brukes på familielivet, kan havne i ett eller annet hull.
Dessuten kan det bli et plassproblem. Som en av samlerne uttrykte det: – I et normalt hjem har man jo ikke plass til 400 tekanner!
Anne Marthe Albers er en lidenskapelig samler av tekanner.