LES ALLE SPØRSMÅL OG SVAR HER!
Forskerne tror at nærmere 15 prosent av tilfellene med betennelse i livmorhals og urinrør skyldes denne bakterien, som er ukjent for mange. Også blant leger er mycoplasma lite kjent.
– Det nye er at vi nå kan påvise denne sykdommen ved hjelp av laboratoriprøver. Men det er et problem at behandlingen ikke er gratis, forteller Harald Moi som er overlege på Olafiaklinikken og professor i kjønnssykdommer.
Overlege Harald Moi ved Olafiaklinikken. Foto: NRK Puls
– Gonoré og klamydia vurderes som almenfarlige sykdommer som omfattes av smittevernloven. Dermed er behandlingen gratis, også i de tilfellene der man bare har mistanke om utbrudd. Med bakterien mycoplasma genitalium forholder det seg annerledes.
– Pasientene må selv betale for behandlingen. Og ettersom denne bakterien er mer resistent enn klamydia må det ofte brukes spesielle og dyre preparater som gjør at en kur kan koste så mye som 800 kroner, forteller Moi.
Dyrt for ungdom
Flesteparten av de pasientene som rammes av mycoplasma er unge mennesker. Dermed kan økonomien gjøre at terskelen for å få hjelp og behandling blir svært høy.
Professor Moi og hans kolleger har derfor tatt kontakt med Helsedirektoratet og bedt dem vurdere om også mycoplasma genitalium bør omfattes av smittevernloven slik at behandlingen kan bli gratis.
Klamydia er den mest utbredte kjønnssykdommen i dagens Norge. Og antallet tilfeller øker stadig, spesielt i ungdomsgruppene. I fjor ble det oppdaget hele 20 000 tilfeller her i landet. Ekspertene regner med at antallet tilfeller av den «nye» bakterien mycoplasma genitalium er omtrent en tredel av dette.
Mycoplasma-bakterien ble oppdaget allerede i 1981, men først nå vet man altså at den smitter seksuelt. Symptomene likner på klamydia, men sykdommen må av og til behandles med andre typer antibiotika. I begge tilfellene kan man ha sykdommen uten symptomer og dermed smitte andre uten å vite om det.
Ofte er det bare en pillekur som skal til.
Gonoré med problemer
Status for sykdommen gonoré er både hyggelig og trist på samme tid. De siste 30 åra er antallet tilfeller kraftig redusert her i landet.
Mens hele 15 000 norske menn og kvinner fikk gonoré i 1975, er det årlige antallet nå redusert til knapt 300. Årsaken til reduksjonen er at sykdommen er relativt enkel å behandle. Og ettersom symptomene merkes raskt hos den som er smittet, oppsøker de fleste legen sin før bakterien blir spredt videre.
Folk har i det hele tatt fått et mer avslappet forhold til det å oppsøke lege for å ta en test for mulig kjønnssykdom.
Baksiden av medaljen er at den svært smittsomme gonokokk-bakterien, som fører til gonoré, blir stadig mer motstandsdyktig mot medisiner.
– For å knekke bakterien må vi ofte ta i bruk antibiotika som ikke er registrert i Norge. Det er et trist faktum at stadig flere typer antibiotika ikke virker mot den hardnakkede gonokokken.
– Det er ikke utenkelig at vi snart kommer dit at ingen kjente medisiner lenger virker mot gonoré. I så fall vil vi raskt havne tilbake til situasjonen på 70-tallet. Det ville være dramatisk, mener professor Harald Moi.
Nettmøte tirsdag
Den kommunale Olafiaklikken i Oslo er landets største senter for behandling og forebygging av kjønnssykdommer. Olafiaklinikkens sykepleier Ragnhild Wiig svarte på spørsmål i vårt nettmøte tirsdag 13. juni klokka 13 – 14.
