Gjemte vaskemidler for å skjule sykdom

Ørjan Enger (24) var redd for at foreldrene skulle oppdage hva han sleit med. Til slutt var hendene fulle av sår, og det var vondt å ha på seg klær.

Foto: Christer Aasheim/NRK

Da Ørjan gikk på ungdomsskolen, begynte han å vaske seg ofte. Han unngikk å ta på ting han ikke visste var rent.

Han var redd for at telefoner og fjernkontroller kunne være møkkete og fulle av bakterier. Ørjan kunne bruke opp to håndsåper om dagen.

– All vaskingen gjorde at huden sprakk opp. Jeg fikk eksem og store smerter, sier han.

Ørjan Enger tidlig i tenårene. Han står i en blå dress og ser mot høyre.

FLAUT: Da Ørjan kom i tenårene, utviklet han vasketvang. Han syntes det var flaut og prøvde å skjule det for andre.

Foto: Privat

Ørjan hadde utviklet vasketvang.

– Jeg visste innerst inne at det ikke var nødvendig å vaske, men gjorde det likevel, sier han.

Tankene overstyrer

Bjarne Hansen

EKSPERT: Psykolog Bjarne Hansen sier det finnes god behandling for OCD.

Foto: Håvard Kallestad

Bjarne Hansen er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og ekspert på tvangslidelser.

– Personer med tvangslidelser (OCD) utfører tvangshandlinger for å forsikre seg om at det de er redde for, ikke skal skje, forklarer han.

Tvangshandlingene kan være overdreven vasking, eller andre ritualer som en gjentar helt til redselen roer seg.

– Dette kan dempe uroen på kort sikt, men bidrar til å opprettholde problemene, sier han.

Dette er ifølge psykolog Hansen viktige tegn på tvangslidelse:

NRK forklarer

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

for svar

1. Plages du av at det stadig dukker opp ubehagelige tanker?

Dette kan være tanker om at du kan bli rammet av en alvorlig sykdom, at du har glemt noe viktig som å slå av kokeplater, at noen du bryr deg om kan rammes av ulykke, eller at du kan komme til å utføre handlinger du ikke ønsker å utføre.

 

2. Er dette tanker du opplever som meningsløse eller sterkt overdrevne?

Er det slik at tankene oppleves som meningsløse, kan du likevel synes at det er vanskelig å slå de fra deg. Grunnen kan være at du tenker at det er en sjanse for at det kan komme til å skje hvis du ikke gjør noe for å forhindre det.

3. Må du gjøre visse handlinger?

Du opplever at du for eksempel vaske deg overdrevent mye eller ordne ting på en bestemt måte.

Du prøver å dytte bort de ubehagelige tankene, eller forsøker å forsikre deg om at det du får tanker om ikke skal skje.

4. Opptar tankene så mye tid at det er plagsomt?

Du bruker mer enn en time hver dag på tankene og handlingene, eller det dukker opp så ofte at det er plagsomt og hindrer deg i å leve slik du skulle ønske.

Hva om du har tvangstanker av og til?

Dukker de ubehagelige tankene opp fra tid til annen uten at det utgjør betydelig ubehag eller forstyrrer livet ditt, er dette helt normalt.

 

Hva hvis tankene og handlingene preger hverdagen?

Plages du så mye at det går utover hverdagen din, bør du ta kontakt med fastlegen. Ved mistanke om tvangslidelse skal det være lav terskel for henvisning til et OCD-team, som har spesialkompetanse. Det finnes svært god behandling for tvangslidelse, og de fleste vil gjennom dette oppleve betydelig bedring.

Mamma fant vaskemidler på rommet

Ørjan prøvde lenge å skjule vasketvangen. Skulle han åpne en dør, tok han genseren over hånda for å unngå å ta på dørhåndtaket.

Han fant på unnskyldninger om folk spurte om hvorfor. Etter hvert unngikk han sosiale ting som overnattingsturer og bursdager.

En dag fant mamma rengjøringsartikler bak kommoden på soverommet hans.

Ørjan Enger

FIKK HJELP: Ørjan er glad for at han tok imot hjelp. I dag studerer han informasjonsteknologi på Hamar.

Foto: ANDERS LEINES / NRK

Da fortalte han foreldrene hvordan han hadde det. Men det gikk flere år før Ørjan ville ta imot hjelp.

Han fikk psykologhjelp til å håndtere angsten, og ikke gi etter for tvangstankene.

– Det finnes god behandling for tvangslidelse, sier Bjarne Hansen.

– Gjennom behandling kan en få hjelp til å forstå at tankene er normale og ufarlige – og hjelp til å oppsøke det en frykter og trene på å bryte mønsteret. Gjennom dette kan de fleste bli fri fra tvangen.

Ørjan Enger holder rundt samboeren, Marte Syverud Sveum.

TAKKNEMLIG: Ørjan takker familien og samboer Marte Syverud Sveum for all støtte.

Foto: Privat

– Snakk om det

– Mange kan ha tendenser til tvangstanker eller handlinger, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

– Når det reduserer livskvaliteten, er det viktig å snakke med noen, sier hun.

Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.

Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse ber oss snakke med en venn om vi er urolige for tankene våre.

Foto: Erik M. Sundt/Rådet for psykisk helse

Er man i tvil om noe er unormalt, så snakk med en venn, helsesykepleier eller en kul onkel. De fleste vil da få en korrigering på om det høres greit ut eller ei.

– Det er viktig at man tør å be om hjelp, ellers blir det bare verre, sier Ørjan.

Å få hjelp er nøkkelen til å få det bedre, mener han.

I dag har Ørjan det mye bedre, og fungerer godt i hverdagen. Han takker familien for støtten.

Se Ørjan i TV-programmet «Hva feiler det deg?»:

Hva feiler det deg når du må gjemme vaskemidlene, og hva kan være galt når leggene kjennes ut som ballonger?

Hva feiler det deg når du må gjemme vaskemidlene, og hva kan være galt når leggene kjennes ut som ballonger?

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)