Giftstoffet perfluoroktansyre (PFOA) er nå ført opp på EUs liste over kjemiske stoffer som gir særlig grunn til bekymring.
Her i Norge har helse- og miljømyndighetene lenge vært bekymret for bruken av stoffet, og fra 1. juni 2014 blir det forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette forbrukerprodukter og tekstiler som inneholder PFOA.
Ifølge Folkehelseinstituttet finnes stoffet i alt fra teflonpanner og vannavstøtende ytterjakker til gardiner og skismurning. PFOA er mistenkt for å kunne føre til skader på sædceller og foster, samt økt kolesterol i mennesker.
En dansk studie antyder at det kan være en sammenheng mellom PFOA-nivåer hos gravide og risiko for at døtre blir overvektige i 20-årsalderen.
- LES OGSÅ:
Bruker ikke teflon
Forsker Kristine Bjerve Gutzkow ved Folkehelseinstituttet forsøker å holde seg unna produkter med giftstoffer.
Foto: FolkehelseinstituttetPFOA er i lang tid blitt brukt i teflonpanner og stekepanner med liknende belegg. Giftstoffet hjelper teflonen i sin viktigste oppgave, nemlig å bidra til at maten ikke fester seg til pannen. Selv om det ikke lenger er vanlig å bruke giftstoffet i produksjonen av nye panner, er det nok fortsatt mange som har en teflonpanne hjemme med giftstoffer.
– Personlig bruker jeg heller jernpanne i stedet for teflonpanne for å være på den sikre siden, sier forsker Kristine Bjerve Gutzkow ved Folkehelseinstituttet.
Gutzkow legger til at det betyr ikke at alle bør kaste teflonpannene sine.
– Normal bruk av teflonpanner er ingen problem, men gamle teflonpanner kan ved høye temperaturer frigjøre PFOA og dette er et fremmedstoff som kroppen vår ikke liker, og som er unaturlig for kroppen, sier forskeren.
På vei ut
DuPont, selskapet som står bak varemerket «Teflon», skriver på sine nettsider at de er i ferd med å fase ut PFOA fra produktene sine. Det amerikanske selskapet satser på å være PFOA-fri så fort det lar seg gjøre.
OBH Nordicas sjef i Norge, Roger Wollan, sier at ingen trenger være redde for å bruke deres teflonpanner.
Foto: PrivatOBH Nordica, en av de største produsentene av stekepanner i Norden, har også tilpasset seg forbudet. Daglig leder Roger Wollan sier at deres produkter allerede er på linje med de nye reglene som kommer neste år.
– Alle produktene vi selger med slikt belegg, følger allerede nå de nye, nasjonale reguleringene som trer i kraft i Norge fra 1. juni neste år, opplyser Wollan til NRK.no.
Han forklarer at de fortsatt lager noen stekepanner der PFOA blir brukt, men der giftstoffet blir ødelagt i produksjonsprosessen.
– Stekepannene er derfor ufarlige å bruke, sier han.
- LES OGSÅ:
Mindre PFO nå enn før
Flere tester tyder på at bruken av PFOA har gått betydelig ned de siste årene. Nedgangen er blant annet initiert av produsentene selv.
– Industrien selv har også satt en stopper for bruk av miljøgiften, spesielt i USA, der de så at det var problemer forbundet med stoffet, og hvor de begynte å fase det ut, sier Kristine Bjerve Gutzkow i Folkehelseinstituttet.
Gutzkow sier at i dag finnes stoffet i mindre mengder, men at det fortsatt er en del som får det i seg gjennom mat og vann. Blodprøver har vist at PFOA-verdiene i befolkningen har gått betraktelig ned de siste årene, men siden stoffet brytes så sakte ned, er det fortsatt fare for eksponering.
– Nå er det blitt mindre og mindre PFOA i produkter i Norge, men vi ser at det finnes i produkter som produseres i andre land, som for eksempel Kina, der det ikke er tilsvarende restriksjoner, sier Gutzkow.
Forbudet som blir iverksatt i Norge neste år, omfatter også import av varer med PFOA-innhold som overskrider grenseverdiene.
- LES OGSÅ: Miljøgift i populær hverdagsmat
Skismurning og impregneringsspray
PFOA har ofte blitt brukt i gardiner og duker som er blitt behandlet med for eksempel smussavstøtende midler. Skismurning kan også inneholde PFOA, spesielt særlig de typene som skal gi ekstra god glid.
– Jeg passer på å unngå impregneringsspray med PFOA eller begrense skismøring som er fluorholdig, sier Gutzkow. Dessuten er det viktig å ta vare på naturen og begrense avfall av produkter med stoffer som bryter ned tregt og hoper seg opp i naturen og kroppen.
- LES OGSÅ:
