Spiste bare boksemat i to dager - det fikk konsekvenser

• Forbrukerrådet: - Hører ikke hjemme i menneskeføde

Marit Evertsen Grimstad, programleder i Forbrukerinspektørene, og Martin Skaug Halsos fra Forbrukerrådet spiste bare hermetisk mat i to dager.

Målet var å se hvor mye av det hormonpåvirkende plastkjemikaliet bisfenol A (BPA) som kom fra emballasjen, ut i maten og videre inn i kroppen.

Se hele hermetikkeksperimentet på NRK Forbrukerinspektørene i kveld.

• LES OGSÅ: Giftstoffer i skrulokk på barnemat
  

Hermetikkdiett

De spiste hermetikk både til frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Felles for all maten var at den var pakket i metallemballasje og at den var kjøpt i vanlige, norske butikker.

Marit og Martin visste i forkant ikke om det var BPA i hermetikken de hadde på menyen, eller hvor mye av stoffet som ville komme inn i kroppen.

Hermetikkeksperimentet er inspirert av en lignende studie utført av journalister i SvD, Svenska Dagbladet.

For å finne ut hvor mye BPA som kom gjennom kroppen ble det tatt urinprøver hver dag, både før eksperimentet og under hermetikkdietten. For å måle BPA-verdiene fikk de hjelp av NIVA, Norsk institutt for vannforskning.

• LES OGSÅ: Mener BPA kan skade sæden
  

Skyhøy økning

Etter bare 24 timer med hermetikk økte Martins verdier med hele 1600 prosent. Dette er en 17-dobling.

Marits verdier økte også dramatisk, men hun hadde noe høyere BPA verdier før eksperimentet startet.

– Dette er skyhøyt. Dere fyker rett opp i noen konsentrasjoner jeg sjelden har sett i mitt forskerliv, sier professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, Jon Øyvind Odland. Han jobber mye med å finne helseeffekten av ulike hormonforstyrrende stoffer.

– Bør vi bli skremt av resultatet av boksematdietten?

– Det viser hvordan denne typen produkter påvirker innholdet av giftige stoffer i kroppen vår. Hvis dere gikk med denne konsentrasjonen over lang tid, og spiste så mye hermetikk daglig, ville det kunne påvirke hormonbalansen, evnen til reproduksjon og immunforsvaret, sier Odland til NRK Forbrukerinspektørene.

Heldigvis går BPA fort ut igjen av kroppen, for stoffet har en rask halveringstid.

At søylen synker noe den siste dagen med hermetikk kan forklares med at Marit og Martin spiste noe mindre eller at det var mindre BPA i hermetikken de inntok.

• LES OGSÅ: BPA i tåteflasker

Mest i metall- og hermetikkemballasje

BPA brukes ikke bare i hermetikk, men også i metallokk til glassemballasje og i visse typer plastemballasje.

Folkehelseinstituttet gjorde nylig en BPA-analyse av 37 matvaretyper som det spises mye av på det norske markedet. Prøvene viste at det var fem ganger mer BPA i mat som var pakket i metall og hermetikk, sammenlignet med mat pakket i plast.

• LES OGSÅ: Vil ikke forby miljøgift i smokker

Omdiskutert

BPA er et omdiskutert stoff på grunn av de hormonpåvirkende egenskapene. Det er lite kunnskap om hvordan BPA påvirker oss mennesker, og befolkningsstudier har vist at de fleste har en lav konsentrasjon av dette i kroppen.

Dyreforsøk har antydet en rekke negative helseeffekter, som at det kan være reproduksjonsskadelig og at det kan påvirke nervesystemet og fosterutviklingen. Individer på tidlige livsstadier har vist seg å være spesielt utsatt.

– Dette er et toksisk stoff, og det er gjort mange studier på dyr som viser skremmende effekter, som atferdsendringer og risiko for fedme. Grunnen til at det er tillatt er at vi utsettes for det i såpass lave konsentrasjoner at mat- og helsemyndigheter anser det som trygt, sier Ketil Hylland, professor ved Universitetet i Oslo. Hylland er blant annet ekspert på toksikologi og økotoksiologi.

Avventer ny risikovurdering

EFSA jobber med mattrygghet i EU. De har fått gjennomført flere risikovurderinger av stoffet og gang på gang konkludert med at BPA er trygt å bruke i matemballasje innenfor de rammene som regelverkene legger opp til. Matmyndighetene i Norge velger å følge EFSAs vurderinger av stoffet.

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre ser ingen grunn til å bruke et «føre- var» prinsipp når han ser funnene i eksperimentet vårt. Han velger å avvente svarene fra EFSA og den europeiske vitenskapskomiteens nye risikovurdering av stoffet som kommer i mai.

– Det er ikke slik at helsemyndighetene tolker resultatet slik at det er en akutt fare. Når vi får forskningsmateriale på dette området, og hvis helsemyndighetene er tydelige og matmyndighetene er tydelige, så vil ikke jeg som minister nøle med å stoppe produkter. Men jeg er opptatt av å gjøre dette grundig. Så får man ta med de funnene dere har gjort i den vurderingen. Det tror jeg også de gjør, sier Støre.

• Forbrukerrådet: – Hører ikke hjemme i menneskeføde

Forbud i andre land

Andre land har imidlertid valgt å forby BPA i matemballasje til barn.

Danmark, Frankrike, Belgia har forbudt bruken av BPA i matemballasje som retter seg mot barn under tre år. I Sverige trer det samme forbudet i kraft fra juni 2013. Frankrike går enda lenger. De ønsker et totalforbud av BPA i all matemballasje fra 2015.

Professor Jon Øyvind Odland er kritisk til at Norge ikke praktiserer et "føre-var"prinsipp når det gjelder BPA.

– Vi burde umiddelbart satt en stopper og ligge i forkant og ikke som et etterslep etter andre land som tar dette mer alvorlig, sier Odland.

• LES OGSÅ: Du kan ufrivillig ta på bisfenol A hver dag