De mentale problemene blir enda større hos gamle som skrives ut fra sykehus (Foto: Scanpix)
En ny norsk undersøkelse viser nå hvordan det egentlig står til med den mentale helsa til den eldste delen av befolkningen. Kari Kvaal er høyskolelektor og klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie ved Høgskolen i Oslo. I neste uke avlegger hun en doktorgrad der temaet er angst hos eldre mennesker med kroniske somatiske sykdommer. Undersøkelsen vekker internasjonal oppsikt.
Kvaal har undersøkt forekomsten av angst både blant inneliggende pasienter ved en geriatrisk avdeling og blant gamle som er friske og greier seg selv.
Den geriatriske gruppa, som består av syke eldre som ikke er demente, ble fulgt opp tre ganger i løpet av de første 12 månedene. Kontrollgruppa med friske eldre er rekruttert fra eldresentra. Forskjellen mellom disse to gruppene er påfallende.
Dramatisk økning
Blant dem som greier seg selv er det kun to prosent som sliter med angst, med kvinner i klar overvekt. Men blant de eldre med kroniske sykdommer er det stikk motsatt. Flere menn enn kvinner viser symptomer på betydelig angst, tallene er henholdsvis 47 og 41 prosent. Omlag 16 prosent av disse har en psykiatrisk lidelse, som oftest en kombinasjon av angst og depresjon. Og enda verre blir det når disse pasientene skrives ut og sendes hjem igjen.
– I den middelaldrende gjennomsnittsbefolkningen er angst og depresjon mest vanlig blant kvinner. Da er det oppsiktsvekkende at menn i større grad enn kvinner har symptomer på angst blant dem som er innlagt i geriatriske avdelinger, sier Kari Kvaal til Puls.
– Gamle mennesker med kroniske sykdommer og funksjonssvikt er jo svært hjelpetrengende. Vi forstår det slik at mange av disse mennene ikke godtar å bli pleiet av andre enn kona. For mannen kan dette oppleves som ubehagelig og nedverdigende, og resultatet kan bidra til mer utbredelse av angst.
Hjem fra sykehus
– Minst like påfallende er det at utbredelsen av angst blir enda større når pasientene skrives ut fra sykehusene. Mange er for eksempel innlagt en periode for utredning, for deretter å bli sendt hjem igjen. Undersøkelsen viser at enda flere får klare symptomer på angst etter at de er tilbake i hjemmet. Dette kan være et tegn på at hjemmesykepleien ikke fungerer som den skal når det gjelder slike lidelser, mener Kvaal.
– Men situasjonen er vanskelig også i institusjonene, legger hun til. – Geriatri er et krevende fagfelt med en høy grad av ufaglært arbeidskraft. Det gir grunn til bekymring for at de tilleggsproblemene med psykiatriske lidelser som mange geriatriske pasienter sliter med heller ikke blir tatt på alvor når man er innlagt.
Ikke oppdaget
– Men når denne virkeligheten nå blir avdekket gjennom din doktorgradsavhandling er det vel grunn til å tro at alarmen går?
– La oss håpe det. Men jeg er slett ikke overbevist. Undersøkelsen viser at mange tilfeller av angst og depresjon blant geriatriske pasienter ikke er oppdaget eller diagnostisert i det hele tatt. Og da blir det heller ikke satt inn hjelpetiltak. Alt for mange lider under dette i stillhet, sier Kari Kvaal.
Undersøkelsen vekker oppsikt internasjonalt, spesielt det faktum at hele 16 prosent av de geriatriske pasientene er psykisk syke. Kings College ved universitetet i London har nå invitert Kari Kvaal til å forske videre på temaet de neste tre årene.