I de fleste vestlige land er det overforbruk av antibiotika, som igjen fører til stadig flere resistente bakterier.
- Det er enkelt å skissere opp et ”worst case scenario” for hva som kommer til å skje dersom bakteriene ikke lenger lar seg knekke, sier seksjonsoverlege ved Aker universitetssykehus, Dag Berild til NRK Puls.
Situasjonen blir trolig som før antibiotikaen ble oppdaget.
- Og det trenger ikke å være lenger enn noen tiår unna, hvis vi ikke tar det alvorlig, sier han.
LES OGSÅ:
Verden kan på nytt bli herjet av lungebetennelse, diaré, skarlagensfeber og hjernehinnebetennelse.
- Bakterier puster oss i nakken
Berild er en av de som ønsker mer restriktiv penicillinbruk.
- Både tuberkulose, gonoré og malaria er sykdommer som sprer seg raskt på verdensbasis, og som er resistent mot de fleste typer antibiotika.
- Hvert sekund er det en som smittes med tuberkulose, og når man samtidig vet at tre av fire antibiotika ikke virker enkelte steder i verden, begynner bakteriene virkelig å puste oss i nakken, sier han.
Konsekvensen kan bli en global helsekrise.
Nye bakterier i rekordfart
Antibiotika angriper og dreper bakterier – enten ved å forstyrre bakterienes indre eller ved å ødelegge celleveggen.
Men bakterier kan bli resistens mot antibiotika hvis det oppstår en mutasjon i bakterienes gener.
Og det tar under en halvtime å lage en helt ny generasjon levedyktige bakterier som er resistente mot antibiotika.
Pefekte forhold
Har du for eksempel en million bakterier i blæren under en urinveisinfeksjon, er det nok at en av disse bakteriene er resistent.
Når antibiotikakuren dreper de 999 999 andre bakteriene, får den ene resistente bakterien perfekte forhold og formerer seg veldig raskt. For å drepe disse bakteriene, trengs det da en ny type antibiotika.
LES OGSÅ:
Om lag 30 prosent av alle urinveisinfeksjoner er resistente mot det antibiotikumet som oftes brukes mot sykdommen.
Skummelt og fascinerende
- Uansett hva vi lager for å bekjempe bakteriene, er det bare snakk om tid før de finner ut hvordan de skal sno seg unna, sier Berild.
- Det er ganske fascinerende, selv om det er skummelt.
Det finnes flere typer antibiotika. De kategoriseres som bredspektret, som dreper mange forskjellige typer bakterier, og smalspektret, som dreper kun bestemte typer bakterier.
Antibiotika virker ikke mot virus.
LES OGSÅ:
Lavt i verdensmålestokk
Selv om Norge ligger lavt i verdensmålestokk når det gjelder antibiotikaforbruk, har forbruket likevel økt med omkring 30 prosent de siste 20 årene.
Foreløpig har det ikke vært så mange angrep av resistente bakterier her til lands. De verste tilfellene har vært resistente arter av sykehusbakterien gule stafylokokker og brennkoppepidemier hos barn.
LES OGSÅ: