Etterpå har jeg tenkt på hva det var som gjorde at en håndfull fotografer og jeg gikk langt innover i fjellet og absolutt ville ha med oss øyeblikket da de to små fjellrevvalpene kom ut av hiet. Vi hadde jo sett de to valpene på nært hold tidligere på dagen.
Kunstig hi
Valpene var født bak høye, ugjestmilde nettinggjerder på en avlstasjon i Oppdal i juni i år. Der må foreldrene bli værende og forhåpentligvis fortsatt lage nye generasjoner fjellrever. Og det er kanskje den eneste måten vi kan klare å redde den norske fjellreven. Nå er det nemlig ikke flere enn et 50-talls voksne fjellrever igjen på fastlandet. Og når det endelig er født valper, har de som regel dødd av matmangel.
Derfor avler Norsk institutt for naturforskning, NINA, fram valper. I høst ble 10 slike velfødde fjellrevvalper sluppet ut på Dovrefjell og jeg fikk altså være med på slippet av to av dem.
Frøs i lyngen
Vi fanget dem i innhegningen hvor de hadde levd sine første måneder og bar dem med oss langt inne på fjellet. Der ble de to valpene stengt inne i et kunstig hi en times tid før forsker Nina Eide forsiktig fjernet steinene foran inngangen til hiet. Nå skulle det springe fjellrevvalper ut på lyngen på Dovrefjell for første gang på 15 år. Så lenge er det siden det ble født fjellrev i dette fjellområdet sist. Og de gamle hiplassene har ligget forlatt inntil nå.
Valpene sprang ikke ut
De ble værende inne i det trygge hiet sitt mens fotograf Jørn Nordli og jeg holdt pusten en hundre meter unna med en kraftig kameralinse rettet mot den tomme hi-åpningen.
Det gikk ett minutt og to minutter. Det gikk et kvarter og det gikk en time. Vi skiftet kassett i kameraet og fortsatte å stirre. Sola gikk ned og jeg kjente tydelig at det var høst på Dovrefjell.
Fjellreven slippes løs på Dovrefjell.
Foto: Jørn Nordli / NRKJeg skalv av frost, men ventet videre og lurte på om det var verdt det.
Endelig
Men så endelig, etter en og en halv time dukket det opp et nysgjerrig hode i åpningen og like etter kom det ett til. De tok noen forsiktige skritt ut i den nye verdenen utenfor og snuste inn nye lukter og inntrykk. Og etter noen minutter ble de tøffere og utforsket sin nye verden med lette hopp.
Sjøl hadde jeg glemt at jeg frøs. Det var de samme valpene som nå kom ut av hiet som jeg hadde sett blitt sluppet inn i det. Men nå var de frie og de var de første fjellrevvalpene på Dovrefjell på 15 år. Og det føltes som en høytid å få være med på det.
