Skal man ha fisk eller kjøtt til middag, eller velge den eller den partneren? Skal man krysse av for hjemme, uavgjort eller borte på tippekupongen?
Magefølelsen gir seg til kjenne i mange ulike situasjoner, og det er nok ikke i alltid den gir et like godt resultat.
Å navigere etter magefølelsen kan rett og slett føles som ren gjetning, men er det egentlig det?
Ifølge en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Nature Neuroscience, kan denne diffuse magefølelsen være et resultat av minner vi ikke lenger vet at vi har.
LES OGSÅ:
Problemløsing
- Vi vet sannsynligvis mer enn vi tror. Intuisjon spiller nok en viktig rolle i løsing av alle mulige problemer i hverdagslivet, sier professor Ken Paller ved Northwestern University i Chicago.
- Ubevisste minner kan være i sving, for eksempel når det gjelder å gjenkjenne ansiktet til en forbryter eller det riktige svaret på en prøve. Valget mellom en horde konsumprodukter påvirkes muligens også av minner som er svært aktive på et ubevisst plan, forteller Paller.
LES OGSÅ:
Ukonsentrert
Deltagerne i forskningsprosjektet ble vist kaleidoskopiske, fargerike bilder som blinket over en pc-skjerm.
- I første halvdel av forsøket fikk deltagerne studere bildene med full konsentrasjon og uten forstyrrelser.
- I andre halvdel ble deltagerne distrahert, ved at de blant annet samtidig måtte huske et tall og avgjøre om det var et partall eller oddetall.
Etterpå fulgte en hukommelsestest.
LES OGSÅ:
Bedre til å gjette
- Bemerkelsesverdig nok var forsøkspersonene mer nøyaktige i å gjenkjenne bildene når de hadde blitt distraherte. De var også mer nøyaktige når de påsto at de gjettet, enn når de registrerte kjennskap til bildet, forteller Paller.
Å fordele konsentrasjonen på flere gjøremål samtidig, gjør vanligvis hukommelsen dårligere.
- Men forsøker vårt viser at selv om personene ikke fulgte så nøye med, så lagret det visuelle systemet informasjon temmelig godt, mener Paller.
Hjerneaktiviteten ble også registret ved hjelp av elektroder festet til hodet på forsøkspersonene. De elektriske signalene under den umiddelbare, ”instinktive” gjenkjennelsen, viste seg å være annerledes enn ved bevisst gjenkalling av minner.
LES OGSÅ:
