Du må ikke nødvendigvis bo på Majorstuen for å være vertskap for den såkalte Majorstu-billen. Småkrypet, som egentlig heter brun pelsbille, har nå spredt seg over hele Oslo.
Også i nabokommunene Oppegård, Nesodden, Asker, Bærum og Skedsmo er billene blitt et helt vanlig syn. Og for to år siden debuterte de i Drammen.
– Nå ser det ut til at de begynner å få fotfeste i Trondheim også. Og de første eksemplarene er observert i Bergen. Vi har ennå ikke funnet noen i Stavanger, men det er nok bare et tidsspørsmål, sier avdelingsdirektør Preben Ottesen i Folkehelseinstituttet til NRK.no.
Hvis billene har etablert seg hjemme hos deg, er det vanskelig å bli helt kvitt dem igjen. Trøsten er at ekspertene ikke betrakter dem som et alvorlig skadedyr.
– I private hjem gjør de fint lite skade. De angriper ikke mennesker, og de sprer ikke smitte, forteller Ottesen, som leder Folkehelsinstituttets avdeling for skadedyrkontroll.
– Det mest irriterende er at de kan gå løs på ugarvede skinnprodukter, ulltepper og gammelt skittent ulltøy. Men de spiser først og fremst matsmuler og støvdotter med hud- og håravfall fra oss mennesker, sier han.
- LES OGSÅ:
Fra Kenya via Moskva
Brun pelsbille ble første gang funnet i Moskva i 1961, der den fikk sitt latinske navn (Attagenus smirnovi) av forskeren som beskrev den.
Deretter spredte den seg videre til byer i Nordvest-Europa. Svenskene fikk den året etter, først i Göteborg.
I London dukket den opp i 1978, og i Norge på et studenthjem på Majorstuen høsten 1983. Derav kallenavnet.
Fra Majorstuen spredte billene seg først til nærliggende bydeler som Frogner, Fagerborg, St. Hanshaugen og Bislett. Nå finnes de i nesten alle hjem i de tettest befolkede delene i hele Oslo.
– Denne billen vil trolig erobre alle tettbygde steder over hele verden der det bor mennesker, forteller Preben Ottesen.
Majorstu-biller er funnet hjemme hos folk så langt nord som Harstad, og til og med på Svalbard.
– I dag vet vi at brun pelsbille opprinnelig levde i fuglereder i Kenya. En av grunnene til at den trives så godt også i våre strøk, er det tørre og varme inneklimaet. Da husene våre var kaldere og råere, var brun pelsbille en ukjent gjest. Nå er inneklimaet vårt som i en slags tropisk savanne. Menneskeredet er blitt som et kenyansk fuglerede, med perfekte boforhold for disse billene, sier Ottesen.
- LES OGSÅ:
Gjennom åpne vinduer
Småkrypene flyr gjennom vinduet fra leilighet til leilighet når vi lufter om sommeren. Derfor er de mest vanlige i byene. Men de kan også følge med i kofferten, og etablere seg på landsbygda.
– Hvordan vet man at det er Majorstu-biller hjemme?
– Du ser dem ofte i vinduskarmen, fordi de flyr mot lyset. Men de flyvende billene er helt harmløse, ettersom de ikke spiser noe som helst. Det eneste de voksne billene gjør, er å parre seg, legge egg og dø etter omtrent tre uker, sier Ottesen.
– Det er larvene som spiser, og det kan de gjøre i over ett år. Så det er larver man skal lete etter hvis gnaging på skinn og ull blir et problem.
Ottesen sier at støvsuging er den beste måten å bekjempe krypene på, spesielt om vinteren når innelufta er ekstra tørr.
– Da gjelder det å finne punktkildene, altså stedene der larvene samler seg. Det kan for eksempel være i støvet bak skap og bokhyller, eller i sprekkene mellom gulvplanker som er dekket av et gulvteppe i ull.
- LES OGSÅ:
– Ikke bruk gift
– Det er bedre å bruke støvsuger enn å vaske med vann. Selv om larvene tåler tørke veldig godt, trenger de fuktighet. Men husk å skifte støvsugerposen ofte, ettersom også den kan bli en punktkilde for larver, sier Ottesen.
Noen sprøyter hele leiligheten med gift for å bli kvitt småkrypene. Men det bør de ikke gjøre, ifølge avdelingsdirektøren:
– Bruken av insektmidler bør begrenses i boliger. Dessuten kan billene lett gjemme seg på steder der giften ikke finner veien. Da er man like langt.
Som oftest er altså ikke brun pelsbille et stort problem i privatboliger, selv om svært mange av oss har dem hjemme. Men for museer kan de være litt av hodepine.
– Nasjonalmuseet i København har for eksempel fått ødelagt gamle grønlandske drakter av ugarvet skinn. I museer og samlinger er det ikke nok å bare sikre gjenstandene. Støv og matrester på kontorene må også kontrolleres, forteller Preben Ottesen.
