Svake grupper uten evne til å kreve sin rett, faller gjennom i norsk helsevesen. Det viser rapporten som Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU) har laget på vegne av Sosial- og helsedirektoratet.
Psykisk utviklingshemmede blir feildiagnostisert, sier NAKU-leder Karl Elling Ellingsen.
Foto: NRKProblemene er flerdelte og viser at det svikter både i bolig, hos fastlegen og på sykehus.
-Svakhetene dukker opp over hele linjen. Det kan føre til feildiagnostisering og feilbehandling, bekrefter leder i Naku Karl Elling Ellingsen.
Slåss med hjelpeapparatet
Mor Turid Andersen har en sønn som er sterkt utviklingshemmet, avhengig av rullestol og trenger pleie døgnet rundt. Stian Andersen (33) har også flere tilleggsdiagnoser, som for eksempel epilepsi. Han fikk hjerneskade under fødselen.
-Vi opplever det som svært slitsomt å hele tiden slåss med hjelpeapparatet for at han skal få den behandlingen og hjelpen han trenger, sier mor, Turid Andersen til NRK Puls.
Pasientgruppen Stian Andersen tilhører har i tillegg en høyere risiko for å bli syk enn befolkningen for øvrig. Dette kan ha genetiske årsaker, men kan også skje på grunn av dårlig helsetilbud til pasientene.
Uerfarne vikarer
I de kommunale boligene for psykisk utviklingshemmede som kommunene har ansvar for, er det ofte unge uerfarne vikarer. Dette kan føre til dårligere helse hos psykisk utviklingshemmede, viser rapporten.
- Vi kom en gang på besøk til Stian, etter at en vikar fortalte til oss at Stian ikke ville spise og drikke. Da vi undersøkte dette oppdaget vi at saften var gjæret og at brødet var muggent. Og da hadde han attpåtil en begynnende infeksjon. Den gangen måtte han til legevakten. Hadde han fått ordentlig mat og drikke kunne vi kanskje unngått det, sier mor Turid Andersen.
Rapporten peker også på at det svikter hos fastlegen. Også her kan det oppstå kommunikasjonsproblemer. Enten ved at fastlegen ikke tar seg tid til å bli kjent med pasientene, som ofte kan ha store problemer med å utrykke seg, eller ved at det kommunale følget kjenner pasienten for dårlig.
- Vi ønsker derfor en obligatorisk helseinnkalling jevnlig fra fastlegen. Dette må bestemmes individuelt i forhold til pasientens behov, sier Karl Elling Ellingsen.
Uten følge til sykehus
Fastlege i Eidsvoll kommune, Anne Aamodt sier det er krevende å arbeide med psykisk utviklingshemmede.
- Problemer kan oppstå ved at den som følger en pasient ikke kjenner han godt nok og ikke kan sykdomsforløpet for eksempel. Da mister en lege så mye informasjon at man ikke kan behandle pasienten. Dette kan føre til problemer, sier Aamodt.
Gjennomtrekk av vikarleger er også problematisk.
Også på sykehusene svikter det, ifølge rapporten. Det kan blant annet oppstå kommunikasjonssvikt også her fordi pasienten ikke har krav på følge fra den kommunale boligen sin. Dermed kan feildiagnoser og feilbehandling også skje her, ifølge rapporten.
- Vi mener på lik linje med interesseorganisasjoner at pasienten bør ha rett på følge også på sykehus. Dette vil være en trygghet for pasienten, sier Ellingsen til NRK.
Engstelige pårørende
Mor Turid Andersen fikk sjokk en dag hun kom på sykehuset hvor sønnen var innlagt.
- Da jeg kom dit , så jeg at Stian har pustestans og var blå på leppene. Da holdt en ansatt på med en intravenøs pose. Da spurte jeg om det skulle være slik. Da ble jeg sluset ut og de begynte å jobbe med Stian. Jeg er redd for at Stian skal dø under slike omstendigheter, sier moren til NRK Puls.
-Jeg stiller spørsmål ved om staten har tatt sitt ansvar etter HVPU reformen. Man kan ikke bare sette i gang en reform uten å legge inn nok ressurser. Man forutsetter at helsestellet til befolkningen for øvrig har blitt bedre, mens for psykisk utviklingshemmed har det ikke det, sier Ellingsen.
