- Video:
- Video:
De var alle blant de sprekeste i sin aldersklasse, de 122 birkebeinerløperne som i 1976 ble plukket ut til å delta i helsestudien.
I dag er resultatene entydige: Birkebeinerne har 10 til 15 ganger så høy risiko som resten av befolkningen for å rammes av hjertelidelsen ”harehjerte” eller atrieflimmer.
- Det tyder på at langvarig kondisjonstrening gjennom mange år også kan ha negative effekter, sier doktorgradsstipendiat Jostein Grimsmo ved Ullevål Universitetssykehus.
Grimsmo, som til daglig arbeider som seksjonsoverlege ved hjerteklinikken Feiringklinikken, har i sin avhandling fulgt de topptrente mosjonistene på nært hold. Da studien startet hadde de 122 trent mye i over ti år allerede og alle hadde deltatt i flere Birkebeinerrenn. I dag har flere av mennene over 50 merker fra det årlige 54 kilometer lange Brikebeinerrennet.
Profilerte, vellykkede løpere
Jon Almaas i årets Birkebeinerrenn
Foto: NRKJon Almaas er av flere profilerte og kjente mennesker som går Birkebeinerrennet. Han synes det er synd hvis rennet skal svertes, og synes selv han får store gevinster av å delta.
- Jeg føler meg bedre når jeg kan ligge på sofaen etter en treningsøkt enn å bare ligge på sofaen, sier Almaas til Puls.
Likevel synes han det er skremmende det forskningen nå viser.
- Jeg tenker egentlig ikke over hvor mye det kan presse kroppen, men det som forskningen nå viser er jo skremmende.
- Se Almaas på besøk hos Puls:
Almaas liker tydeligvis ikke forskningsresultatene, og på en litt sleivete måte viser han i studio hos Puls hvordan han stiller seg til forskeren bak.
- Det skal jo også nevnes at Grimsmo som står bak forskningen selv kom på 87. plass i et lignende turrenn. Han vil vel bare at alle foran han i sporet skal roe seg ned, sier skiløperen og NRK-programlederen Jon Almaas.
10-15 prosent med atrieflimmer
Mellom 10 og 15 prosent av mennene i den yngste aldergruppen, de som i dag nærmer seg 60, sliter i dag med atrieflimmer, en lidelse der forkamrene i hjertet slår langt raskere enn resten av hjertet. I gjennomsnittbefolkningen har omkring en prosent denne hjertefeilen.
- Mye tyder på at man kan overanstrenge hjertet ved å trene mye og hardt over tid, slik at hjertet blir strukket som en strikk og at det ikke vil gå tilbake til normal størrelse, forklarer Grimsmo.
Kan føre til hjerneslag
I beste fall kan atrieflimmer gå over av seg selv. Men for de fleste blir det en kronisk lidelse der man føler seg sliten og kraftløs; noe som reduserer livskvaliteten. I verste fall kan blod koagulere i hjertet, slik at det dannes blodpropper som fører til hjerneslag og død.
I dag er de eldste gjenlevende i birkebeinerstudien 90 år, og de yngste omkring 58. Mange av dem trener fremdeles mange timer hver uke.
I følge Grimsmo er det ikke mulig å forutse hvem av topp-mosjonistene som er i risikosonen for å utvikle hjertelidelsen som oftest slår ut etter 50-årsalderen. Overlegen mener derfor det er riktig å råde alle idrettsutøvere til å roe litt ned på tempoet etter å fylte 50.
Kjører seg for hardt
Etter overlegens erfaring kjører mange middelaldrende menn seg for hardt. Fem til sju timers trening i uka er nok når man har passert denne alderen, mener han.
- Mange av de jeg har undersøkt elsker å gå på ski og elsker å konkurrere, både med seg selv og med andre. Det er veldig vanskelig å akseptere at man skal bli i dårligere form med alderen, og kanskje ikke henge helt med i toppen av klassen sin. Man da er det et valg man gjør at man utsetter seg for høyere risiko enn det andre gjør som kanskje trapper ned.
Grimsmo, som selv er blitt ivrig Birkebeiner-løper, vil likevel ikke advare noen mot å trene på ski eller gå løp i et roligere tempo.
- Jevnt over lever Birkebeiner-løperne lenger enn gjennomsnittet, sier Jostein Grimsmo.
Kvinner trolig mindre utsatt
Det finnes ikke forskning på om også kvinner som trener mye over mange år også er i faresonen for å utvikle atrieflimmer. Jostein Grimsmo sier at kvinner trolig er mindre utsatt for lidelsen siden de i utgangspunktet har mindre hjerter enn menn.
Fortsetter å gå
Jon Almaas passerer målstreken svett og andpusten i årets renn.
Foto: NRKTil tross for råd om å ikke gå fortere enn kroppen tåler er Jon Almaas opptatt av konkurranseaspektet.
- Jeg synes egentlig det er kjedelig å gå på ski uten en mening. Selv har jeg omtrent ikke gått en eneste tur bare for kos.
Han beskriver skiturene sine som rene treningsturer. Å stoppe for å se på naturen er ikke vanlig for hans del.
- Jeg ser stortsettt på skituppene mine eller to tre meter foran dem, men under Birkebeinerrennet måtte jeg jo ha en tissepause. Da fikk jeg sett litt da, sier Almaas.
Til tross for skumle forskningsresultater, vil du gå neste år?
– Ja, nå skal jeg rett ut å trene til neste års Birken, sier Almaas som også må belage seg på å dra Lydverkets programleder Ingerid Stenvold i pulk etter å ha kommet sist i mål av de to:
