NRK Meny
Normal

– Ruspolitikken svikter de svakeste

Vi bruker 3,6 milliarder kroner på å behandle rusavhengige. Myndighetene vil ha kortere behandlingskøer, men kritikere frykter at behandlingen blir dårligere.

Heroin-sprøyte blant søppel

Heroinsprøyter i Oslo sentrum

Foto: Tina Sletbak-Akerø / NRK

– De med de største problemene taper i systemet, sier rusforsker Edle Ravndal ved Senter for rus- og avhengighetsforskning.

I årevis har alkoholikere, narkomane og andre rusavhengige som trenger behandling blitt møtt av lange køer i helsevesenet.

Siden rusreformen i 2004 har det vært satset mye på kortere ventetid i rusbehandlingen. Og ventetiden har gått ned, men nå etterlyser fagfolk mer fokus på kvaliteten.

– Man legger seg på samme modell som i resten av helsevesenet. Du skal helbredes, pang, skrives ut, og så er du frisk. Men det fungerer ikke sånn for rusavhengige, sier Edle Ravndal.

LES OGSÅ:

Vil ha fokus på rehabilitering

Ravndal mener rusreformen har ført med seg mye bra, men at de tyngste opiatavhengige kommer dårlig ut.

– Det har blitt for mange hvite frakker i behandlingen. Selvsagt skal rusmisbrukere få profesjonell hjelp av leger og sykepleiere når de trenger det, men å få hjelp med rusproblemet innebærer mer enn å bli kvitt avhengigheten, sier Ravndal.

– Vi trenger sosialfaglig kompetanse, det er ting som må jobbes med over lang lang tid, og det virker ikke som det blir vektlagt i dag, mener rusforskeren.

Frykter svingdørspasienter

Sverre Nesvåg

Forskningsleder Sverre Nesvåg mener det bør satses mer på langsiktig behandling for å redusere antallet svingdørspasienter.

Foto: Marita Høyland / NRK

– Vi kan ikke behandle rusavhengige som om de har en akutt lidelse. Vi må tenke på oppfølging i årevis framover, sier Sverre Nesvåg. Han er forskningsleder ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest.

Nesvåg etterlyser at søkelyset rettes mot mer langsiktig oppfølging.

– Det har vært fokus på at det har vært for få plasser og lange ventetider. Nå må det dreie seg om kvalitet. På hvilken måte kan behandlingsapparatet bidra til at en person faktisk holder seg rusfri? Vi ser at pasienter blir skrevet ut, bare for å komme tilbake i køen, forteller Nesvåg.

Vil ha mer poliklinikk

Helsemyndighetene har gitt klare føringer til helseforetakene om at det bør satses mer på dagbehandling.

I stortingsmeldingen om rus som regjeringen lanserte i sommer står det blant annet at «Det har vært en tydelig føring overfor RHFene at polikliniske konsultasjoner skal økes, og det har gitt positive resultater for pasientene».

– Med det mener vi at flere pasienter behandles, forklarer statssekretær Kjell Erik Øie i Helsedepartementet.

Men det finnes ingen god oversikt over hvordan det går med disse pasientene etter at de er skrevet ut av spesialisthelsetjenesten.

– Det er et krevende spørsmål. Resultatet er vanskelig å måle. Vil det si å være rusfri, eller å ha bedre livskvalitet for eksempel? Vi må orke å ha begge målsetningene, og det er her rusfeltet ser annerledes ut enn for noen år siden, sier Øie.

– Målet trenger ikke å være å bli rusfri. Det å stabilisere bosituasjon og helsesituasjon kan også være gode mål for enkelte, sier han. Øie understreker at behandlingen skal tilpasses den enkelte pasient.

Vil ha tydelige krav

Kari Sundby

Kari Sundby i Landsforbundet mot stoffmisbruk etterlyser klarere retningslinjer for hva det vil si å være ferdigbehandlet.

Foto: Marita Høyland / NRK

Landsforbundet mot stoffmisbruk, som er en organisasjon for pårørende til rusmisbrukere, etterlyser klarere retningslinjer for hva det vil si å være ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten.

– Det finnes ingen krav til hvilket funksjonsnivå du skal ha for å anses som ferdig behandlet, sier generalsekretær i forbundet Kari Sundby.

– Konsekvensen er at pasienter som åpenbart ikke kan klare seg på egenhånd sendes ut til kommunene som ikke klarer å følge opp, legger hun til.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.