– På skolen skriver jeg «formelt norsk», mens jeg «chatter» med venner på sosiale medier. Disse språkene er helt forskjellige, sier Kine Foss (17).
Det er bare lunsjtider, men mobilen hennes viser allerede over tre timer skjermbruk. Det går for det meste i «chatting» med forkortelser, slang og emojis.
– Tegnsetting og setningsoppbygging på mobilen er «care», sier Victoria Marie Rosseland Hegstad (17), som betyr at hun ikke bryr seg om det.
«Skrivesnakke»
Dekan ved Høgskolen i Volda Audhild Gregoriusdotter Rotevatn har forsket på unges digitale språk og kaller det å «skrivesnakke».
– Språket man skriver på skolen står veldig svakt på sosiale medier, mens dialekter og det muntlige språket har blitt normen, sier hun.
Gregoriusdotter Rotevatn sier at emojis brukes istedenfor kroppsspråk, og muntlige fraser som «hmm» for å legge inn pauser.
– Dette er en skriftrevolusjon. De unge blir rett og slett flerspråklige og tilpasser språket etter plattform bedre enn voksne, sier hun.
Muntlig til nære venner
– Jeg skriver helt forskjellig på Facebook, Instagram og Snapchat, forteller Marian Hiram Bendu (17).
17-åringene sier at språket blir mer muntlig jo nærere venner de er.
– Det viktigste er at de vi skriver til, forstår oss. Hvis vi må forklare mye etterpå, er det ikke noe vits, sier Kine.
Språkforsker ved NTNU Stian Hårstad sier at unge er gode på å skrive slik at det gjenkjennes av mottakeren. Jo mer offentlig plattformen er, jo mer normert blir språket.
– En masteroppgave viste at åpne Instagram-kontoer er mer formelle enn lukkede. De unge veksler lett, sier han.
Karakteren går ikke ned
For voksne kan unges språk virke slurvete og feil, men direktør i Språkrådet Åse Wetås sier at det digitale språket ikke ser ut til å påvirke rettskrivingen. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at både standpunkt- og eksamenskarakterene i norsk faktisk har gått litt opp de siste årene.
– De unge tar ikke mobilspråket med seg inn i skolen, eller i arbeidslivet, sier Wetås.
Hun tror derimot at denne revolusjonen vil endre språklæringen i skolen.
– Skolen må ta inn over seg at det normerte språket ikke lenger er det eneste elevene bruker i løpet av en dag, sier hun.
– Dropp emoji
Ungdomsslang har alltid eksistert, men det nye er at det sprer seg til skriftspråket. Dessuten gjør teknologien at utviklingen går i rekordfart.
– Før lot man håret vokse for å markere generasjonsskille, mens nå brukes språket i enda større grad, sier Hårstad.
Men når foreldre begynner å bruke ungdomsspråket, slutter de unge. Nå er emojibruk på vei ut, ifølge ungdommene.
– Bruker jeg emoji, er det ironi. Ingen bruker emoji seriøst nå lenger, sier Victoria.
«Same» svarer de andre for å vise at de er enige.