Bisfenol A (BPA) er et omdiskutert stoff som også tidligere har vært gjenstand for helsedebatt her til lands. I 2009 viste en stikkprøve i Norge at to tredjedeler av smokker og tåteflasker inneholdt stoffet.
NRKs forbrukerinspektører har undersøkt tilstanden til hermetikken som selges i norske butikkhyller, og kan vise hvordan en hermetikkdiett gir en kraftig økning i av BPA i urinen.
Randi Flesland vil ta et oppgjør med bruken av BPA.
Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven / cf-wesenberg/kolonihaven.no, cf-– Dette er et hormonforstyrrende stoff og dyreforsøk viser at det kan hemme utviklingen i hjernen til fosteret. Så dette hører ikke hjemme i menneskeføde, slår Forbrukerrådets direktør Randi Flesland fast.
- Les også: Vil ha forbud mot BPA
Forbudt i Sverige og Danmark
Forbrukerrådet tar nå til orde for et totalforbud mot å bruke stoffet i matemballasje i Norge. Flesland mener norske myndigheter gambler med folks helse når de lar matprodusentene fortsette å bruke stoffet i matproduksjonen.
– Både Sverige og Danmark har forbudt BPA i metallemballasje på produkter rettet mot barn og i Frankrike vurderes det nå et totalforbud. Det er myndighetene som har ansvar for at vi ikke skal få i oss giftstoffer, så et totalforbud bør også skje i Norge, oppfordrer Flesland.
Effekten av BPA diskuteres fortsatt blant forskere og det har ikke kommet noe entydig svar som kan peke i den ene eller andre retningen. Men Flesland mener likevel at et forbud er på høy tid.
– Spørsmålet er om man skal sitte med bevisene i fanget eller være føre var for å ikke ta noen sjanser. Det er ingen tvil om at dette stoffet gir negative helseeffekter, så da bør man heller ikke ta noen risiko, mener Randi Flesland.
- Les også: – BPA skader sædkvaliteten
– Vurdert en rekke ganger
For forbrukeren er det umulig å vite hva slags matemballasje som inneholder BPA og hvilke som ikke gjør det. Men NRK kjenner til at stoffet forekommer i et stort antall bokser på det norske markedet.
Mattilsynet vurderer helserisikoen i matprodukter, men er ikke overbevist om skadevirkningene. Seksjonssjef Atle Wold forstår folks bekymring, men mener frykten for BPA i metallemballasje er grunnløs.
– BPA er vurdert en rekke ganger i forhold til mattrygghet. De mengdene som forekommer i hermetikk er såpass lave at vi ikke mener de har noen betydning for folks helse og mattrygghet.
Ikke bekymret over «verstingsstoff»
Ifølge Mattilsynet er matemballasje regulert gjennom et lovverk der det føres en streng kontroll av hva maten vi spiser pakkes inn i. BPA har tidligere blitt referert til som et «verstingsstoff», men Wold mener dette blir ut fra helt andre premisser enn hva Mattilsynet forholder seg til.
Atle Wold og Mattilsynet mener de har god kontroll på BPA i norsk mat.
Foto: Mattilsynet– BPA er kanskje et verstingsstoff ut fra miljømessige hensyn, men vi forholder oss til at det er både lovlig og trygt innenfor dagens lovverk.
– Mattilsynets råd er at man bruker matemballasjen slik den er tiltenkt og lar være å benytte det til gjenbruk. Våre rådgivere har god kunnskap om stoffet og vurderer det ut fra grundige vitenskapelige undersøkelser.
EU har for tiden satt søkelyset på å finne eventuelle skadevirkninger av BPA. EFSA jobber med mattrygghet i EU, og vil komme med en risikovurdering i mai.
Helseminister Jonas Gahr Støre bekrefter at myndighetene i Norge avventer resultatet av EU-rapporten før de eventuelt vil bli endringer i dagens regelverk.
