NRK Meny
Normal

– Får dårligere hjelp uten pårørende

Pasienter i hjemmesykepleien får bedre hjelp hvis de har pårørende som stiller krav. Det viser NRKs spørreundersøkelse blant pleierne.

Hjemmesykepleie

De fleste ansatte i hjemmesykepleien mener at pasienter med ressurssterke pårørende får den beste hjelpen.

Foto: Illustasjonsfoto: colourbox.com

De aller fleste ansatte i hjemmesykepleien har opplevd at pasienter ikke klager selv om de har god grunn til å gjøre det.

Hele 92,8 prosent av pleierne har opplevd denne situasjonen, og hver femte pleier svarer at dette skjer ofte.

Tallene kommer fram i en spørreundersøkelse NRK har gjennomført i samarbeid med Fagforbundet. 847 pleiere over hele landet har svart.

Pårørende har betydning for pleiekvaliteten

Det er kanskje ikke så oppsiktsvekkende at gamle og syke som bor hjemme ikke er kravstore.

Mer oppsiktsvekkende er det at åtte av ti pleiere mener at pasientene får bedre hjelp hvis de har pårørende som står på og stiller krav til hjemmesykepleien.

For hva betyr dette egentlig for de mange brukerne som ikke har noen som kan tale deres sak?

Dette er noen av svarene NRK fikk i spørreundersøkelsen:

Får brukere som har aktive pårørende bedre hjelp enn andre?

Tidligere i år stilte vi det samme spørsmålet i en tilsvarende undersøkelse om forholdene på norske sykehjem .

Også da svarte et klart flertall av pleierne at de pårørende har betydning for kvaliteten på den hjelpen pasientene får. Men tendensen til dette er enda tydeligere i hjemmesykepleien.

– Ansvarsfraskrivelse

Wenche Frogn Sellæg
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / Scanpix

– Resultatene av NRKs undersøkelse er et bevis på kommunenes ansvarsfraskrivelse, sier Wenche Frogn Sellæg. Hun leder rådet for demens i Nasjonalforeningen for folkehelsen, og er tidligere sosialminister og justisminister.

Minst 40 000 av de som har demens i Norge, bor hjemme. Denne gruppen har stort behov for gode hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester.

– Vi som jobber i demensomsorgen ser daglig hvor avhengig hjemmeboende pasienter er av at de pårørende tar tak i hjelpebehovet, forteller Sellæg.

– Men det hører med til historien at mange pårørende ikke tør å påpeke kritikkverdige forhold fordi de er engstelige for et dårlig klima mellom hjelpeapparatet og klientene, sier hun.

Blir syke av ensomhet

– Svært mange av de som ikke har aktive pårørende blir syke av mangelen på sosial stimulans og fysisk aktivitet. Slik situasjonen er i dag, kommer vi aldri i mål fordi hjelpen først settes inn når problemene er blitt svært alvorlige.

– Forebygging er også i kommunenes egen interesse, men får altfor liten oppmerksomhet i hjemmesykepleien, sier Sellæg.

– Vi hadde håpet at den nye folkehelseloven, som kom 1. januar i år, hadde medført en ny giv i det forebyggende arbeidet. Men det skjer bare i liten grad, legger hun til.

I NRKs undersøkelse svarer kun 26 prosent av pleierne at pasientene får dekket sine behov for sosial kontakt og aktiviteter.

– Det er et brudd på regjeringens verdighetsgaranti. Dette fører til svært dårlig livskvalitet, og at demenssykdommen utvikler seg raskere enn nødvendig. Det er dessverre i tråd med det vi hører fra medlemmene i våre demensforeninger og i henvendelser til Nasjonalforeningens Demenslinje, sier Sellæg.

Hun mener tiden er kommet for å innse at kommunene ikke greier denne oppgaven på egen hånd, selv om de har ansvaret.

– Nasjonalforeningen forventer nå at man på administrativt nivå i kommunene tar dette arbeidet meget alvorlig. På bakgrunn av resultatene i denne undersøkelsen må de iverksette tiltak rettet mot denne befolkningsgruppen og ta initiativ til samarbeid med organisasjoner som kan bistå kommunen, krever Wenche Frogn Sellæg.

– Bekymringsfullt

Kontakt

Kontakt og sosial stimulans er viktig for syke som bor hjemme. Men mange får ikke det.

Foto: NRK

– Tilbakemeldingen pleierne kommer med i denne undersøkelsen er bekymringsfull, men ikke overraskende. Dette må tas på alvor, sier generalsekretær Guro Birkeland i Norsk pasientforening.

Hun mener det er grunnleggende at man må kunne få god hjelp uavhengig av hva slags støtteapparat man har rundt seg og hvor man bor.

– Mange brukere får ikke den hjelpen de skal ha. Aktive pårørende kan i noen tilfelle påvirke hvor raskt tilbudene kommer, men det er egentlig ingen løsning fordi hjemmesykepleien generelt sliter med tidsklemme og stor utskiftning av ansatte.

– Noen pleiere forsøker å strekke seg utover rammene, og opplever å gå på akkord med seg selv. Vår erfaring er at mangelfull veiledning og dårlig koordinering er et problem mange steder, sier Birkeland.

– Kontakten mellom de ulike leddene i pasientenes helse- og hjelpetilbud er for tilfeldig. Kontinuitet og kompetanse blir skadelidende. Det tror jeg mange ansatte opplever som ganske vanskelig.

Guro Birkeland mener at landets 430 kommuner må legge større vekt på kvalitet i hjemmetjenesten.

– Både den faglige og den politiske ledelsen må i større grad sette dette på sin dagsorden. Men det er også en utfordring til politikere på statlig nivå. Det finnes gode eksempler på kommuner som lykkes med hjemmetjenesten fordi de prioriterer kvalitetskravene. Dette handler ikke minst om riktig organisering, sier hun.

KS har ikke ønsket å kommentere denne artikkelen, men Sigrun Vågeng, administrerende direktør, er intervjuet i en tidligere artikkel.

Om undersøkelsen

Her kan du lese mer om hvordan undersøkelsen ble utført, samt laste ned hele undersøkelsen

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.