NRK Meny
Normal

Tvangsmedisineres og dør alene

Lederen i Sykepleierforbundet reagerer kraftig på resultatene av NRKs spørreundersøkelse blant sykehjemsansatte. Mange svarer at beboere låses inne, og at pasienter dør uten at noen har tid til å være til stede.

Eldreomsorg

Over 40 prosent av pleierne sier de har opplevd at pasienter medisineres for at de skal bli lettere å håndtere og mer medgjørlige for personalet.

Foto: Illustrasjonsfoto / Colourbox.com

– Jeg er overrasket og nesten litt sjokkert, sier lederen i Sykepleierforbundet, Eli Gunhild By.

1474 hjelpepleiere og sykepleiere ved sykehjem over hele landet har fortalt sine historier, i en stor undersøkelse utført av NRK Forbrukerinspektørene og Fagforbundet.

Les mer om undersøkelsen her:

I tillegg til å krysse av for spørsmålsalternativer, har pleierne også hatt anledning til å legge igjen kommentarer til enkelte av spørsmålene.

Resultatet vitner om alvorlige avvik og fortvilede historier.

På sykehjem i Norge blir man ensom og forlatt. Pasientene blir behandlet som barn og noen ganger dyr, de får ikke spise det de vil, og ikke sove og være våken når de vil. De blir foret med sovemedisin.

Anonym sykehjemsansatt

Mange av pleiernes vonde opplevelser skyldes for dårlig tid.

Jeg er stolt over jobben jeg er opplært til å gjøre. Men som oftest føler jeg at jeg ikke strekker til.

Anonym sykehjemsansatt

Får ikke sosial kontakt eller aktivitet

På spørsmål om de trives i jobben sin, svarer fire av fem pleiere «godt» eller «svært godt».

Men cirka 70 prosent av dem mener økonomiske innstramminger har påvirket pasientene på arbeidsplassen deres, og at grunnbemanningen er for lav.

Nesten tre av fem sier at de ikke har tid til alle arbeidsoppgavene sine i løpet av dagen:

Har du nok tid til å gjøre jobben?

Pasienter strakk seg etter meg når jeg gikk forbi, desperate etter kontakt, men dette var det ikke tid til.

Anonym sykehjemsansatt
Hvilke oppgaver må du prioritere bort?

Pleierne svarer at pasientene og beboerne i stor grad får dekket sine behov for hygiene, kosthold, toalettbesøk, medisinsk oppfølging og livsnødvendig pleie.

Men det er sjeldnere mulig å tilfredsstille individuell døgnrytme og medbestemmelse for pasientene.

Hardest går det ut over sosial kontakt og aktiviteter for de eldre, og mange gamle kommer seg aldri ut.

Det er ingen hemmelighet at de eldre blir sosialt og kulturelt isolert. Vi ser derfor at de forfaller raskt mentalt. De blir ikke stimulert.

Anonym sykehjemsansatt
Får dine pasienter sosial kontakt?

Tvinges til stell

Men det store tidspresset fører ikke bare til at pleierne ikke har tid til å ta pasientene og beboerne med ut eller aktivisere dem på andre måter.

Det betyr også at det er kortere vei til å bruke tvang for at mat- og stellerutinene skal gå raskere.

Får ikke tid nok til å forklare pasient at en skal dusje, ender opp med at pasienten blir tatt med tvang.

Anonym sykehjemsansatt

På spørsmål om de i løpet av det siste året har opplevd at det har vært nødvendig å bruke tvang eller makt som ikke har hjemmel i lov, svarer to av fem at, ja, det har det.

De fikk også spørsmål om hvilke situasjoner det i så fall ble benyttet tvang, med mulighet til å krysse av for flere alternativer.

Dette ble resultatet:

  • Dusj/Toalett/Stellsituasjoner: 79,9 prosent
  • Låst beboere inne: 19,2 prosent
  • Pasienter som ikke vil ta medisiner: 30,6 prosent
  • Under mating/spising: 8,9 prosent
  • Annet: 17,1 prosent
Leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By.

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, reagerer sterkt på at noen eldre låses inne.

Foto: Anders Ulvolden / NRK

Lederen i Sykepleierforbundet reagerer kraftig på at beboere blir låst inne. Nesten 20 prosent av de spurte svarer at de har opplevd ulovlig bruk av tvang eller makt mot pasienter.

– Hadde jeg oppdaget at min mor ble stengt inne på et rom for at noen skulle gjøre jobben sin, ville jeg blitt rasende. Hvis spørreundersøkelsen gir et korrekt bilde av virkeligheten, er dette en helt uakseptabel situasjon, sier By.

Loven åpner for noe tvang

Ifølge Pasientrettighetsloven skal helsehjelp bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke.

Unntak kan for eksempel være hvis pasienten er senil dement og åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.

Loven åpner også for bruk av tvang dersom pasienter uten samtykkekompetanse motsetter seg helsehjelp, men her er det strenge begrensninger.

På spørsmål om kjennskap til Pasientrettighetsloven så sier halvparten av de spurte pleierne at de kjenner til den, men at den brukes lite i deres jobb.

Noen prosent færre sier at den har en sentral plass hos dem, mens 3,5 prosent kjenner ikke til loven.

Av de spurte har 35 prosent opplevd brudd på Pasientloven på sin arbeidsplass.

Tvangsmedisineres

I pleiernes kommentarer kommer det også frem vitnesbyrd om tvangsmedisinering.

Det kan skje ved at tabletter knuses inn i maten uten at pasienten får vite om det, men også av alvorligere grad.

Det blir gitt beroligende for at pasientene ikke skal kreve så mye av arbeiderne.

Anonym sykehjemsansatt

Over 40 prosent av de spurte pleierne sier de har opplevd at pasienter medisineres for at de skal bli lettere å håndtere og mer medgjørlig for personalet.

Blir pasienter medisinert for å holde dem rolige?

– Pasientenes behov skal alltid stå i sentrum, og medisiner skal gis av faglige grunner, sier sykepleierleder By.

Derfor mener hun det er meget betenkelig at så mange rapporterer om medisinering for at pasientene skal bli lettere å håndtere for personalet.

– Dette er helt uakseptabelt.

Mange dør alene

Drøyt 40 prosent av oss dør på sykehjem eller tilsvarende institusjon i Norge.

Flere av pleiernes kommentarer uttrykker et ubehag på spørsmål om hvor mange som dør alene på deres arbeidsplass.

Det står i helsevesenets etiske retningslinjer at ingen skal dø alene. Likevel er det mange som gjør det.

De som ikke har pårørende dør ofte alene.

Anonym sykehjemsansatt
Har du tid nok til pasienter som er døende?

Fire av fem sier at pasientene dør en verdig død, men halvparten melder at det er pasienter som dør alene hos dem.

De fleste av dem som går bort alene gjør det uventet, men det er også mange av sykehjemmene som ikke tar inn ekstra personell i de tilfellene hvor de vet at det er noen som skal dø snart.

Mange av pleierne etterlyser ekstra fastvakter som kan sitte hos de døende pasientene til de går bort. Selv har de ikke tiden.

På grunn av bemanningsutfordringer kan vi ikke avse en person til å sitte hos døende som ikke har pårørende. Pasienten sees ofte til, men det hender de dør alene. Dette føles ikke bra for oss.

Anonym sykehjemsansatt

Lederen i Sykepleierforbundet legger ikke fingrene imellom i sin kommentar til at halvparten av de spurte forteller om pasienter som dør alene.

– Absolutt kritikkverdig, sier hun.

– Det er klare etiske retningslinjer for sykepleiere om hvordan vi skal ivareta mennesker i siste fase av livet. Dette handler om verdighet og respekt for menneskeliv. Ledelsen ved sykehjemmene og i kommunene må gjøre disse kjørereglene helt klare for alle de ansatte, sier Eli Gunhild By.

Hun er også fortørnet over at mange av hjelpepleierne og helsefagarbeiderne opplever at det ikke nytter å melde fra om systemsvikt.

85 prosent av de spurte svarer at de varslet om avvik det siste året, men nesten halvparten av dem sier at det ikke førte til noen forandring.

– Helseloven er helt klar på det ansvaret ansatte har. Dette er både et individuelt ansvar og et systemansvar. Lovgivningen er helt klar på betydningen av å følge opp meldinger om feil og svikt. Det er meget beklagelig hvis oppfølging skjer i så liten grad, sier By.

– Må ta avvik på alvor

Kjellfrid Blakstad

Seksjonsleder i Fagforbundet, Kjellfrid Blakstad mener undersøkelsen også viser mye positivt.

Foto: Fagforbundet

Seksjonsleder i Fagforbundet, Kjellfrid Blakstad, mener undersøkelsen også viser mye positivt.

– Pleierne rapporterer at de gjør en god jobb, trives og er stolte av jobben sin. Alt i alt er det veldig mye bra her, men vi skulle gjerne hatt så veldig mye mer.

Seksjonslederen var spesielt spent på svarene på avviksspørsmålene, og mener det her er kritikkverdige resultater.

– Vi ser at helsepersonalet gjør en god jobb med å melde fra om avvik, men vi skulle sett en mye høyere andel av avvik som blir fulgt opp. Det er viktig å følge opp for at de skal fortsette å melde, og da må vi ha gode ledere som tar på alvor at det ikke er godt nok.

Blakstad mener de trenger faste stillinger på 100 prosent, nok folk på jobb og kompetansebygging hele tiden, for at situasjonen skal bedre seg.

Bare 35 prosent av de spurte i undersøkelsen jobber heltid på norske sykehjem.

Dette henger også sammen med den utbredte bruken av tvang, mener hun.

– Hvis det er masse vikarer som ikke kjenner pasientene, som ikke har lært hvordan vi løser det, og at det ikke er nok folk på jobb, så bidrar det til at det blir tvang. Men det skal ikke skje!

– Sykehjemmene skal være en plass hvor det er godt å bo og godt å dø. Det handler om verdighet, sier Blakstad.

Trenger mer frivillige og forskning

Direktør Helge Eide i KS

Direktør i KS, Helge Eide, etterlyser økt fokus på velferdsteknologi for å møte fremtidens omsorgsutfordringer.

Foto: Tore Linnerud / NRK

Direktør i KS, Helge Eide, mener undersøkelsen viser at de grunnleggende behovene er dekket, og at pasienter og brukere på norske sykehjem får god pleie.

– Det er press på tjenestene og da må våre ansatte og kommuneledelsen dekke de aller viktigste behovene først. Vi vet at det dessverre forekommer brudd på de grunnleggende rettighetene, men det er ikke hovedbildet.

– Når det gjelder individuelle døgnrytmer og sosiale aktiviteter så ser vi at sykehjemmene ikke greier å dekke dette i forhold til den standarden folk har. Med det økte behovet som kommer i fremtiden, så vil det ikke finnes økonomiske rammer til at dette skal dekkes utelukkende av kommunalt ansatte.

Eide mener en løsning kan være å jobbe tettere med frivillige, som allerede er flinke til å legge til rette for den type aktiviteter.

Han mener også det må satses sterkere på velferdsteknologi.

– Det er et paradoks at vi bruker så lite forskningsressurser på dette feltet når vi vet hvor stor utfordring det er og kommer til å bli.

I tillegg trekker han frem, som Fagforbundet, behovet for flere heltidsansatte.

– Det er all grunn til å tro at med høyere heltidsprosent så stiger kvaliteten.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.