– Vi må forstå at det er et folkehelseproblem

Det er et økende gap mellom utbredelsen av infeksjoner med resistente bakterier og manglende utvikling av nye antibiotika som kan behandle disse sykdommene.

Antibiotikaresistens er en større trussel mot menneskeheten i år enn i fjor, og britenes helsedirektør har omtalt det som en like stor trussel som terrorisme. Det regnes det med at det i Europa alene dør rundt 25.000 i året som følge av antibiotikaresistens.

De siste syv årene har det vært en økning på 12 prosent i forskriving av antibiotika i Norge. Leder for Antibiotikasenteret, Morten Lindbæk, er bekymret for utviklingen.

– Vi har en langsom økning på forskriving generelt, og den har vi ingen god forklaring på. Jeg tenker at vi må se å få snudd den trenden, sier Lindbæk til NRK.no, som også er fastlege og professor i allmennmedisin.

• Les mer om hvordan antibiotikarestens oppstår i høyrespalten
• Les også: Medisinsk ekspert advarer mot «dommedag»

På den sikre siden

Per i dag kan vi se et tydelig mønster fra 1940-tallet – det går cirka ti år fra antibiotika tas i bruk til resistens blir beskrevet.

Ved akutt bihulebetennelse og bronkitt får henholdsvis 75 og 60 prosent forskrevet antibiotika som behandling, uten at det har dokumentert effekt. Ifølge Lindbæk forskrives cirka 90 prosent av all antibiotika utenfor sykehus. Av disse 90 er 85 prosent fastleger, mens 5 prosent er legevakt.

– Poenget er at når man da skal få til endringer så er det som skjer utenfor sykehusene det viktigste. Det er der vi kan få til en endring som betyr mest, sier han.

• Les også: Livsviktig medisin kan slutte å virke

Lindbæk forteller at det stort sett er slik at de sykeste har effekt av antibiotika, men at det er lettere for mange leger å gi en kur for å være på den sikre siden – særlig hvis pasienten trykker på.

– Som fastlege undersøker jeg, tar en CRP (mål på betennelse i kroppen, journ.anm.) og eventuelt en halsprøve. Da øker jeg sikkerheten på å treffe, men fortsatt er det en viss usikkerhet igjen. Det vet pasienten og det vet jeg, sier han.

– Får pasienten for mye makt?

– Jeg vet ikke. Min egen oppfatning er at når vi bruker tid, og forklarer at sannsynligvis er effekten du får liten eller ingen, og at vi trygt kan vente og se, så er det veldig mange som aksepterer det, sier Lindbæk.

«Vent og se»-strategien

Luftveisinfeksjoner, spesielt ørebetennelser, er den vanligste årsaken til antibiotikabruk hos barn. De fleste luftveisinfeksjoner er forårsaket av virus, og kroppen bekjemper normalt slike virusinfeksjoner på egen hånd. Antibiotika har ingen effekt på virus og lindrer heller ikke barnets plager.

Ifølge Lindbæk var det for 20 år siden vanlig at alle foreldre som kom til legen med barn som hadde ørebetennelse, forventet å få antibiotika. Slik er det ikke i dag.

– Når jeg forklarer at barnet har en ørebetennelse, at allmenntilstanden er god og at antibiotika er unødvendig, føler jeg at budskapet blir godt tatt imot. Det ser vi også ved at andelen barn med ørebetennelse har gått betydelig ned, sier han.

(Saken fortsetter etter videoen)

Antibiotikaresistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, men man ser at antibiotikabruken øker i en høyere takt enn det omfanget av infeksjonssykdommene skulle tilsi.

– Hver gang jeg snakker med mine pasienter og er usikker på om vedkommende har bruk for antibiotika, skriver jeg ut en resept. Samtidig sier jeg at han eller hun skal vente tre dager med å hente ut medisinen, sier Lindbæk, og kaller fremgangsmåten en «vent og se»-strategi.

Av pasientene som får et slikt tilbud er det kun halvparten som faktisk tar ut resepten, mens den andre halvparten ikke gjør det. Lindbæk tror denne typen strategi kan tas mer i bruk. Ifølge ham brukes den for sjelden, og han er ikke i tvil om at det vil ha en positiv effekt.

– Det er for så vidt allerede bevist i flere studier. Men det beste alternativet er jo ikke å skrive ut noe som helst, og si at det etter all sannsynlighet går over av seg selv. Det er det som er hovedstrategien fortsatt, sier Lindbæk.

• Les også: Nå faller antibiotikumets siste skanse
• Les også: – Bruken av antibiotika kan få alvorlige konsekvenser

Antibiotika – en saga blott?

Antibiotika er viktige og effektive medisiner i behandling av infeksjoner som skyldes bakterier, og har gjennom historien revolusjonert behandlingen av infeksjonssykdommer.

Ifølge Lindbæk er det ikke langt mellom antibiotikaresistens og klimatrusselen. Han mener det er to sider av samme sak fordi medisinens fremskritt har vært fantastisk i løpet av de siste 30 til 50 årene på blant annet kreftbehandling, mange av de store folkesykdommene, og nye muligheter med kirurgi.

– Alt det hviler på at man har virksom antibiotika. Hvis vi mister virksom antibiotika så har vi en helt annen situasjon på alle de andre fagfeltene. Du kan gjøre store kirurgiske operasjoner, transplantasjonskirurgi med lever, hjerte og nyre. Du kan sette inn hofte-, skulder- og kneledd, som jo begynner å bli ganske stort, sier Lindbæk, og legger til:

– Alle disse tingene kan du gjøre fordi du vet at ja det er en viss risiko for infeksjon, men vi har antibiotika som kan gjøre at det likevel blir vellykket. Og omvendt – hvis du ikke har antibiotika, og du vet at det kanskje er 20 prosent risiko for å få en infeksjon, så vil du nok være enda mer restriktiv mot å gjennomføre operasjonen.

• Les også: Et medisinsk klimaproblem

Lindbæk mener hverken befolkningen eller politikerne har skjønt hvor mye av medisinen som faktisk hviler på virksom antibiotika. Han mener politikerne må ta over seg problemet.

– De må forstå hva det dreier seg om i et folkehelseperspektiv, og det må gis mer penger til informasjon, forskning og for eksempel e-læringsprogrammet e-Bug, som vi snart får i Norge, sier han.

• Les mer om e-Bug i faktaboksen i høyrespalten

Importeres fra utlandet

Vi kan også få antibiotikaresistente bakterier i kroppen gjennom maten vi spiser. Marianne Sunde og Anne-Margrete Urdahl ved avdeling for helseovervåking ved Veterinærinstituttet, har funnet at kylling vanligvis har mest resistente bakterier. Svineproduksjon kommer på en annenplass.

– Disse kyllingbakteriene kan i noen tilfeller, om man er uheldig, gå ned gjennom magen og tarmen, og bli værende der. Da er det også en sannsynlighet for at de kan overføre resistensegenskapene sine til de bakeriene som gir sykdom – for eksempel urinveisinfeksjon, sier Sunde til NRK.no.

Foreløpig brukes det lite antibiotika i norsk matproduksjon, og de resistente bakteriene importeres derfor ofte fra utlandet.

– Det var noe helt annet for hundre år siden, da bestemor og bestefar hadde ti kyr på gården sin. Nå er produksjonen massiv, noe som gjør at det kan oppstå sykdomsproblemer i dyrebesetningen. Da benyttes ofte mer antibiotika, og som en konsekvens vil det kunne bli mer resistente bakterier i dyrene og det er en risiko for at disse overføres i maten, sier Urdahl til NRK.no.

Sunde og Urdahl er i likhet med Lindbæk enige i at noe må gjøres politisk. Ifølge Sunde må politikerne innse at husdyrproduksjonen er sårbar.

– Når alt er satt i system blir det som fabrikker som genererer resistente bakterier, sier hun, mens Urdahl legger til:

– Med fjørfe har vi allerede et problem, men når det gjelder storfe og svin er vi sannsynligvis på vei inn i et hvis vi ikke gjør noen tiltak. Kanskje vi ikke kan gjøre noe med de store besetningene, men heller se på dyretettheten eller alternative behandlinger.

• Les også: Sykdomsepidemi har tømt apotekene for antibiotika

Gode rutiner

Nestleder i Allmennlegeforeningen, Ivar Halvorsen, ser langt lysere på utviklingen. Det har skjedd en betydelig endring i det norske folkets innstilling til antibiotika. Ifølge Halvorsen var det tidligere slik at folk ønsket antibiotika når det ikke var nødvendig. Nå ønsker de heller en vurdering av om det faktisk ér nødvendig.

– Norge er et av landene som bruker minst antibiotika, og sist jeg så en oversikt var det kun Nederland som bruker mindre enn oss på verdensbasis. Vi har hatt gode rutiner lenge, men det vil alltid være slik at noen får antibiotika som kanskje ikke burde fått det, sier Halvorsen til NRK.no, men viser til at det alltid er en avveiing av praktiske forhold og risikovurdering.

Halvorsen understreker at det finnes gode metoder for at legene skal redusere mengden antibiotika som forskrives. Den mest effektive metoden er grundig utprøvd i Norge, og har vist en positiv nedgang.

– Det foregår slik at legene sammenligner seg med hverandre. De ser på egenforskriving, forskjeller i mengde, hvilken antibiotika som forskrives, og for hvilken tilstand det gis. Deretter drøfter de det hele og finner sine egne forbedringspunkter. Det samme gjentas etter et år, sier Halvorsen.

Han forteller at et senter for kvalitetsarbeid av denne typen har vært sterkt ønsket fra allmennlegenes side i snart fire år.

– Med forrige regjering lot det seg ikke innføre. Nå har vi et håp om at den nye regjeringen vil se på det. Metoden er uten tvil den mest effektive måten å drive kvalitetsarbeid på, og fungerer bedre enn kurs, sier Halvorsen.

I dag markeres den europeiske antibiotikadagen i hele Europa. Formålet er å skape oppmerksomhet rundt antibiotikaresistens og betydningen av riktig antibiotikabruk.

• Les mer om antibiotikaresistens på Folkehelseinstituttets sider