– Hvert år dør 25.000 europeere av infeksjoner som skyldes multiresistente mikrober.
Ulf Dahle, avdelingsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt er bekymret. Bekymringen skyldes at flere og flere bakterier blir motstandsdyktige også mot de nyeste og kraftigste formene for antibiotika, da såkalte karbapenemene.
Tidligere var dette den siste skansen mot farlige infeksjoner, men snart kan legene stå uten et godt forsvar i krigen mot bakterier.
– Dette har til nå vært siste utvei for sykehusene, når andre typer antibiotika ikke kan brukes. Nå står også disse for fall, sier Dahle til NRK.no.
Isolasjon og kirurgi er siste utvei
Ulf Dahle, avdelingsdirektør for næringsmiddelbårne infeksjoner ved Nasjonalt folkehelseinstitutt
Foto: Nasjonalt folkehelseinstituttI 2006 registrerte norske leger det første tilfellet av karbapenemresistente bakterier, et tall som økte til 17 i 2011. Selv om det så langt er relativt ufarlige bakterier som har utviklet denne motstandskraften, så kan behandlingen bli meget omfattende.
– Disse pasientene må isoleres for å forhindre at bakteriene får spredd seg. Så er det bare å vente til kroppen selv klarer å ta knekken på sykdommen.
Personer med normalt sterkt immunforsvar vil stort sett klare å overvinne bakteriene, men hvis dette svekkes kan følgene bli fatale.
– Det er mulig å gå rundt med slike bakterier uten å være klar over det, men hvis du for eksempel legges inn til cellegiftbehandling på grunn av kreft svekkes immunforsvaret, og da kan situasjonen bli riktig ille.
I ytterste konsekvens kan legene bli nødt til å fjerne infisert vev kirurgisk, et langt mer drastisk inngrep enn en antibiotikakur.
- Les også:
Viktig med reisehygiene
Så langt har de fleste som er blitt smittet av slike bakterier kommet i kontakt med smitten i utlandet. Der er problemet med resistente bakterier større enn her hjemme, primært på grunn av dårlig regulering og feilaktig bruk av antibiotika.
Enkelte steder kan også kloakk- og vannsystemene være dårligere, slik at man lettere kommer i kontakt med bakterier. Derfor kan man bidra til å beskytte seg selv gjennom å følge de vanlige reiserådene på personlig hygiene og tilberedning av matvarer.
– Vask alltid hendene i forbindelse med mat og toalettbesøk, og ikke spis frukt uten skall som kan fjernes. Varm mat må stekes eller kokes godt, mens farsemat bør gjennomstekes. Kjøp ferdigprodusert vann, eller kok alt annet vann før bruk, råder Dahle.
- Les også:
Går mot rekordår
Ørjan Samuelsen frykter at 2012 kan bli et rekordår for resistente bakterier i Norge.
Foto: PrivatIfølge Ørjan Samuelsen ved Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) ved Universitetssykehuset Nord-Norge, er det flere land som går igjen som kilder når nordmenn registreres med karbapenemresistente bakterier.
– Det gjelder blant annet Hellas, India, Thailand, Tyrkia og Pakistan.
Samuelsen og Dahle er to av fire forfattere som står bak en fagartikkel om slike bakterier i Tidsskrift for Den norske legeforening. K-res mottar og analyserer bakteriene bakterier for Norske mikrobiologiske laboratorier, og Samuelsen kan fortelle at det ligger an til et nytt rekordår.
– Så langt i år har vi bekreftet 15 nye tilfeller, mot 17 i hele fjor.
Men selv om de fleste smittetilfellene skjer i utlandet, så har Samuelsen og kollegene også observert videre smitte her til lands.
– Det meste av slik smitte kan vi spore tilbake til reiser i utlandet, men det har også forekommet registreringer hvor vi ikke kjenner opphavet til bakterien.
– Satt 100 år tilbake
Selv om svært få dør av infeksjoner i Norge i dag, minner Dahle om at det er mindre enn hundre år siden 10 prosent av alle barn døde før de rakk å bli fem år.
– Siden den gang har økt levestandard, vaksiner og antibiotika vært blant de viktigste grunnene til at infeksjonssykdommene er under kontroll i Norge. Hvis vi mister antibiotikaene kan vi bare tenke oss hvilken belastning det blir på helsevesenet.
Hvis et økende antall smittsomme sykdommer ikke kan kureres med medisiner, er isolasjon av den infiserte gjerne eneste alternativ for å forhindre smitte.
– Og da er vi også satt nesten 100 år tilbake i tiden, til sanatorienes tid.
