Medisinsk ekspert advarer mot «dommedag»

Infeksjonssykdommer som er resistente mot medisiner er på voldsom frammarsj i Storbritannia. Så alvorlig er utviklingen at Dame Sally Davies, som er helsedirektør i landet, advarer mot dommedagsliknende tilstander i framtida.

I et møte i vitenskapskomiteen i det britiske parlamentet la Dame Sally fram et grimt scenario, bare 20 år fram i tid.

– Enkle operative inngrep kan lede til at pasienten dør av helt rutinemessige infeksjoner, fordi vi har sluppet opp for virksom antibiotika, sa hun til komiteen tirsdag.

Hun utdypet senere til avisen The Guardian:

– Det er lite som er mer presserende for folkehelsa enn antibiotikaresistens. Vi løper en stadig større risiko for å utvikle infeksjoner vi ikke kan behandle, sier hun.

LES OGSÅ: Livsviktig medisin kan slutte å virke
LES OGSÅ: Mer super-resistent tuberkulose

– Legemiddelselskapene bruker for lite penger på antibiotika

Det overskyggende problemet er at bruken av antibiotika har ført til at flere og flere bakterier ikke lenger reagerer på antibiotika, og at det samtidig pågår for lite forskning på å utvikle nye, virksomme typer av medisinen.

For mens legemiddelselskapene har satt inn store ressurser på å utvikle medisiner for å behandle livsstilssykdommer som høyt blodtrykk og hjertelidelser, blir forholdsvis få ressurser satt inn i antibiotikautvikling, ifølge Dame Sally.

Hennes utspill kommer samtidig med at Storbritannia lanserer nye tiltak for at både fastleger og institusjoner legger restriksjoner på foreskriving av antibiotika.
Problematikken rundt resistente bakterier og virus er langt fra ny, men det er først de siste årene at bakteriene virkelig har begynt å etablere seg. Fra før er «superbakterien» MRSA kanskje mest kjent, men også mer alvorlige sykdommer kan vise seg vanskelige å behandle i framtiden.

LES OGSÅ: Flere og flere blir resistente mot HIV-medisiner
LES OGSÅ: – Gonoré kan bli uhelbredeleg

Det er meldt om resistens mot en av de kraftigste typene antibiotika, kalt karbapenemer, i stadig økende omfang. I 2003 opplevde Storbritannia tre tilfeller av resistens mot dette antibiotikumet. Bare i første halvår 2011 var dette tallet 217, og tendensen er ikke ventet å snu.

Norge mer restriktive

I Norge er myndighetene svært klare over problematikken, og resistens har vært høyt på helsemyndighetenes agenda de siste årene. Forskjellen mellom de skandinaviske landene og resten av Europa er likevel at vi har vært langt mer restriktive i bruken av antibiotika.

Jørgen Bjørnholt er overlege på avdeling for infeksjonsovervåkning ved Folkehelseinstituttet i Oslo.

– Dette er et tema vi er godt kjent med. Vi har hatt en strategi fra 2008 til 2012, som har vært rettet mot forebygging av antibiotikaresistens. Vi har vært nødt til å gå veldig bredt ut, og samarbeide med mange instanser om dette, sier Bjørnholt til NRK.no.

LES OGSÅ: Revolusjonerende legemiddel avvæpner immune bakterier
LES OGSÅ: Varsler om bakterie-krise

– Utviklingen stiller oss overfor store utfordringer, for vi har mange behandlinger i dag som forutsetter virksom antibiotika, og vi kan løpe tørr for nye typer. Det kan bety en betydelig større risiko for å gjennomføre behandlinger, sier han.

– Satt helt på spissen, kan vi måtte la være å utføre kompliserte behandlinger, fordi vi ikke kan være sikre på å bekjempe infeksjonene som kan følge.

I møtet i det britiske parlamentet nevnte Dame Sally at enkelte kreftbehandlinger ville måtte stoppes, og at noe så enkelt som innføringen av et kateter ville kunne føre til livstruende infeksjoner.

LES OGSÅ: Frykter resistent svinebakterie
LES OGSÅ: – Gonoré kan bli global trussel

Resistensen kommer også til Norge

Norge har allerede sett flere infeksjoner der sykdommen har vært resistent mot karbapenemer, men felles for disse tilfellene har vært at pasientene har vært i utlandet. Siden juni i 2012 har denne typen sykdommer vært meldepliktige.

Men vil Norge oppleve samme utvikling som Storbritannia og resten av verden? Svaret er dessverre ja, men neppe i samme fart.

– Erfaringsmessig vil denne situasjonen komme til Norge, hovedsakelig som følge av at mennesker, mat og dyr forflyttes over landegrensene. Bakterier med denne typen resistens vil kunne etablere seg i miljøer som sykehus og i landbruket. Samtidig har vi i Skandinavia hatt en veldig restriktiv antibiotikapolitikk, som gjør at vi har mindre resistens enn andre land. Vi er ikke liberale med å bruke nye typer antibiotika, og vi er forsiktige med karbapenemer, sier Bjørnholt.

– Hadde vi brukt antibiotika mindre restriktivt, hadde vi sett mer resistens, sier han.

LES OGSÅ: Skummel «superbakterie» i England
LES OGSÅ: – For mye antibiotika blant barn

Håper legemiddelindustrien tar grep

Bjørnholt håper nå at regjeringer og legemiddelindustrien setter mer ressurser inn på forsking på antibiotika. Men overlegen er enig i den britiske helsedirektørens analyse av legemiddelindustriens økonomiske prioriteringer.

– En antibiotikakur tar man når man blir syk, og man blir frisk i løpet av en uke.
Blodtrykksmedisin og hjertemedisin skal man ta i lang tid, og da kan man tenke seg hva legemiddelindustrien er mest interessert i å jobbe med. Industrien bruker mange penger på å utvikle antibiotika, men det er langt mindre økonomisk interessant å utvikle, sier han.

– Vi må stimulere til forskning og utvikling av nye antibiotikatyper, sier han.

– Den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens gikk ut på dato ved nyttår, men arbeidet pågår stadig.

– Bruker milliarder på ny antibiotika

Direktør i Legemiddelindustrien, Karita Bekkemellem, er imidlertid uenig i at Legemiddelindustrien (LMI) gjør for lite.

– Det blir feil å fremstille det slik at legemiddelindustrien ikke bidrar til utvikling av antibiotika. Det forskes nå frem flere typer ulike antibiotika, og den europeiske legemiddelindustriorganisasjonen EFPIA har dette høyt på agendaen. I 2012 ble det brukt 1,7 milliarder kroner til et prosjekt for å utvikle nye antibiotika og håndtere resistens, sier Bekkemellem.

– Et risikoprosjekt

Hun legger imidlertid ikke skjul på at resistens har gjort utvikling av antibiotika til et større risikoprosjekt enn tidligere.

– Utfordringen med antibiotika er at det er svært kostbart å utvikle, samtidig som det er små grupper som bruker legemidlene. I gjennomsnitt tar det 10–12 år og koster over 10 milliarder kroner å utvikle et legemiddel. Da sier det seg selv at investeringen kan bli for stor for industrien når det er fare for utvikling av resistens som gjør legemiddelet ubrukelig etter kort tid.

Bekkemellem tror partnerskap mellom det private og offentlige er veien å gå for å sikre utvikling av slike legemidler.

– Legemiddelindustrien blir mer enn gjerne med på samarbeid med norske og europeiske myndigheter om en langsiktig strategi for å utvikle antibiotika, hvor man også kan diskutere ulike strategier for å unngå resistens, sier hun.