NRK Meny
Normal

- Vanlig mat er like bra

Hvor viktig er det å få i seg sportsdrikker, proteinpulver og energitilskudd når man trener? Ikke mye. Vanlig mat gjør samme nytta, ifølge en ny nordisk undersøkelse.

Sportsdrikker
Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sportsprodukter som kan spises og drikkes er blitt millionindustri. Nå er det store markedet undersøkt.

De fem største importørene i Norge økte omsetningen med hele 25 prosent fra 2006 til 2007, og salgskanalene blir stadig flere. Nå får du kjøpt slike produkter i sportsforretninger, matvarebutikker, helsekostutsalg, treningsstudioer, apotek, bensinstasjoner og på nettet.

Du kan handle produkter som er beregnet for kvinner eller menn, og produkter som er skreddersydd for spesielle sportsgrener. Noen av varene blir også markedsført for folk som ikke trener.

I Skandinavia er det de norske kundene som kjøper aller mest av denne typen kosttilskudd. Men er det bortkastede penger?

På oppdrag fra Nordisk ministerråd har Statens institutt for forbruksforskning undersøkt markedet og forbrukervanene i Norden, i samarbeid med Mattilsynet. Resultatene skal brukes i arbeidet med å videreutvikle regler og tilsynsrutiner.

Vektløfting og sykling

Undersøkelsen er blant annet oversendt til EU-kommisjonen, som nå vurderer om det skal innføres spesielle regler for disse varene. Målet er å sikre trygge produkter og god informasjon til forbrukerne.

Resultatene viser at treningsform og type aktivitet har større betydning enn alder og kjønn når man handler. De som trener sammen med andre bruker disse sportstilskuddene mye oftere enn de som trener alene eller som er lite aktive. Ren konkurransebruk er ikke vanlig.

Intensiteten på treningen er en viktig faktor for dem som kjøper sportsprodukter. Høyest er forbruket blant dem trener vektløfting og sykling/spinning, og da går det mest i proteintilskudd og energiprodukter.

Fotturer, skiturer og pilates er de grenene der færrest bruker tilskudd.

Nok med vanlig mat

Sportsdrikker, energibarer og tilsvarende produkter er ment å brukes under og rett etter trening eller konkurranse. Ernæringseksperter mener at slike produkter kan være et brukbart tilskudd for svært aktive idrettsutøvere som sliter med dårlig appetitt og som derfor ikke får dekket energibehovet gjennom et normalt kosthold.

- Men de aller fleste, også de som trener mye, klarer seg godt med næringsstoffene de får gjennom vanlige drikker og matvarer, sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet.

- Hos personer som trener mye øker behovet for energi. Et økt og variert inntak av vanlige matvarer vil dekke både behovet for energi og viktige næringsstoffer, sier hun.

Undersøkelsen viser også at:

  • 40 prosent av dem som bruker ernæringstilskudd trener daglig eller minst tre ganger i uka.
  • 25 produsent av dem som ikke bruker slike sportsprodukter trener like ofte.
  • Generelt er det liten kjønnsforskjell i bruken. Størst er utslagene i fotball, der 31 prosent norske menn og 22 prosent kvinner svarer at de ikke bruker kosttilskudd.
  • Norske kvinner kjøper i gjennomsnitt for 201 kroner i måneden. Mennene bruker ytterligere en femtilapp.
  • Bare én prosent av dem som spiser sportstilskudd svarer at de aldri trener.
  • Vann og frukt er de mest foretrukne alternativene blant aktive som aldri kjøper sportstilskudd.

Her kan du lese mer om undersøkelsen:

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.